Denne artikkelen vil i detalj ta for seg problemet med 7-fjellsturen, som har fått betydelig relevans i dag. Gjennom årene har 7-fjellsturen vært gjenstand for en rekke studier og forskning, noe som har gjort det mulig for oss å få en større forståelse av dens implikasjoner og anvendelser i ulike sammenhenger. Fra opprinnelsen til utviklingen i dagens samfunn har 7-fjellsturen vakt stor interesse og har skapt en debatt rundt dens betydning og innvirkning på ulike områder. Gjennom en uttømmende og grundig analyse er målet å belyse dette temaet og tilby en helhetlig visjon som kan berike kunnskapen og forståelsen av 7-fjellsturen.
7-fjellsturen arrangeres årlig av Bergen og Hordaland Turlag i Bergen. Den ble første gang arrangert i 1948.
Turen går over syv av Bergens byfjell
To kortere varianter, 4-fjellsturen med start fra Danmarksplass og 3-fjellsturen med start fra Fløibanens nedre stasjon, arrangeres samtidig og går over hhv. de fire og de tre siste fjellene.
Turene avsluttes ved Turlagskontoret i Marken i Bergen sentrum. Total lengde er offisielt 35,9 km.
Løypens totale stigning på ca 2 122 høydemeter beregnes slik:
Frem til 1980 var start og målgang på Danmarksplass og løypen derfra gikk Ulriken–Fløyen–Sandviksfjellet–Askøyfjellet/Kolbeinsvarden–Lyderhorn–Damsgårdsfjellet–Løvstakken. Fra 1981 ble Askøyfjellet byttet ut med Rundemanen. Hovedårsaken til dette var at antallet deltakere etterhvert ble så stort at det ble vansker med kapasiteten på fergen til og fra Askøy, en fergetur som for øvrig var en fortjent hvil halvveis på turen.
Etter gjennomført tur er det mulig å få kjøpt plakett og/eller statuett. Dersom man er over 65 eller under 12 år vil 4-fjellsturen også telle med i antall fullførte ganger.
Frem til 2010 var det seks personer som hadde fått utdelt diplom.