Den følgende artikkelen vil ta opp temaet Adriaterhavet, som har skapt stor interesse og debatt i dagens samfunn. Fra opprinnelsen til i dag har Adriaterhavet spilt en grunnleggende rolle på ulike felt, fra politikk til populærkultur. Gjennom årene har Adriaterhavet utviklet seg og fått ulike betydninger og konnotasjoner, noe som har generert et stort mangfold av meninger om saken. I denne artikkelen vil ulike perspektiver på Adriaterhavet bli utforsket, samt dens innvirkning på hverdagen og samfunnet generelt.
Adriaterhavet | |||
---|---|---|---|
Land | 6 oppføringer
| ||
Type | Middelhav | ||
Areal | 131 050 km² | ||
Lengde | 800 km | ||
Bredde | 160 km(snitt) | ||
Dybde | 1 324 m (maks) 444 m (snitt) | ||
Volum | 35 000 km³ | ||
Salinitet | 38–39 ‰ | ||
Tilløp | Adige, Bojana, Drin, Krka, Neretva, Isonzo, Po | ||
Utløp | Det joniske hav | ||
Skiller | Appenninerhalvøya og Balkan | ||
Øyer | Over 1 300 | ||
Del av | Middelhavet | ||
Adriaterhavet 42°46′33″N 15°25′34″Ø | |||
Adriaterhavet er en del av Middelhavet som ligger nord for Otrantostredet mellom Puglia i Italia og Vlorëbukta i Albania. Sør for stredet ligger Det joniske hav. Det strekker seg til Trieste i nord. På vestsiden ligger Italia, mens på østsiden ligger Albania, Montenegro, Bosnia-Hercegovina (som har en 21 km lang kystlinje), Kroatia og Slovenia. De viktigste havnebyene langs Adriaterhavet er Venezia, Rimini, Trieste, Rijeka, Split, Dubrovnik og Durrës. Det største dypet på 1 324 m finnes i sør.
Grensetraktaten mellom Albania og Italia fra 1992 avklarer sjøgrensen på kontinentalsokkelen i Adriaterhavet mellom de to statene.