Aksehelning
I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Aksehelning på det moderne samfunnet. Aksehelning har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid, og dens påvirkning spenner over et bredt spekter av sammenhenger. Fra den kulturelle til den politiske sfæren har Aksehelning satt preg på alle sider ved samtiden. I løpet av de neste sidene vil vi undersøke hvordan Aksehelning har formet våre oppfatninger, atferd og relasjoner, og vurdere dens rolle i å forme verden vi bor i i dag.
Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan. Jordens aksehelning er et eksempel. Den tenkte rotasjonsaksen som jorden roterer omkring, jordaksen, hadde sommeren 2009 en helning på 23°26′17,5″ i forhold til en linje som står vinkelrett på jordbanens plan. Helningen varierer fra 24,5° til 22,1° og tilbake igjen i løpet av godt og vel 41 000 år. Dette gjør at den nordlige polarsirkelen vandrer mellom omtrent Brønnøysund i syd (jordaksen mest på skrå) og Moskenesøy i Lofoten i nord (jordaksen minst på skrå) og tilbake igjen i løpet av disse årene. For tiden minker jordens aksehelning med ca. 0,46 breddesekund pr. år.
Det er jordaksens helning i forhold til sin bane rundt solen som gir oss årstider, midnattssol og polarnatt.
Se også
Referanser
- ^ a b c «Norsk attraksjon, sesong 2, program 3». NRK.
Eksterne lenker
- Obliquity of the Ecliptic and Nutation www.neoprogrammics.com