I dagens verden har American Library Association fått uventet relevans. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens resonans i populærkulturen eller dens betydning i det akademiske feltet, har American Library Association blitt et sentralt tema for debatt og refleksjon. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har American Library Association markert et før og etter i måten vi oppfatter verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til American Library Association, analysere dens innflytelse på forskjellige områder og dens rolle i å forme vår virkelighet.
American Library Association, forkortet ALA er en faglig interesseorganisasjon (ikke fagforening) i USA for bibliotekarer og andre som arbeider for bibliotekene, for bibliotekutvikling, ytringsfrihet og lesing. Organisasjonen ble dannet i 1876, og regnes som verdens eldste bibliotekorganisasjon. Foreningen har om lag 62 000 medlemmer.
ALA utgir tidsskriftene American Libraries Magazine, Booklist og flere andre fagtidsskift. De deler ut barnelitteraturprisene Newbery-medaljen, Laura Ingalls Wilder Medal, Caldecott-medaljen og flere andre priser både for barne- og voksenlitteratur. De arrangerer blant annet Banned Books Week og den årlige ALA annual conference, som vanligvis finner sted i juni og samler inntil 25 000 deltagere.
Barbara Stipling er valgt president i ALA fra 2013, og organisasjonen har hovedkontor i Chicago og kontor i Washington D.C.
ALA er medlem av IFLA og er Norsk Bibliotekforenings søsterorganisasjon.