Arpeggio
I denne artikkelen vil vi utforske Arpeggio fra ulike perspektiver og analysere dens innvirkning på ulike samfunnsområder. Arpeggio er et tema som har skapt stor interesse og debatt de siste årene, og dets relevans øker stadig. Vi vil fordype oss i betydningen av Arpeggio, dens historie, dens utvikling over tid og de forskjellige meningene og teoriene som eksisterer om den. I tillegg vil vi undersøke hvordan Arpeggio har påvirket kultur, økonomi, politikk og andre aspekter av hverdagen. Denne artikkelen søker å gi et fullstendig og objektivt syn på Arpeggio, slik at leserne bedre kan forstå dens betydning og implikasjoner i dagens verden.
Arpeggio (forkortet arp.) er det musikkfaglige begrepet for en akkord der de enkelte tonene ikke slås an samtidig, men i hurtig rekkefølge, som en «brutt akkord».
Arpeggio stammer fra arpa, italiensk for harpe, og betyr omtrent «harpelignende, dvs. som spilt på ei harpe. Foruten for harpe er teknikken også vanlig i musikk for gitar og piano.
En arpeggiofigur kan noteres med eksakte noteverdier eller ved hjelp av en loddrett sikksakk-linje til venstre for akkorden.
Litteratur
- Heinrich Lindlar (red.): Rororo-Musikhandbuch. In 2 Bänden. Bind 1 av Musiklehre und Musikleben (= rororo 6167 rororo-Handbuch). Rowohlt, Reinbek bei Hamburg 1973, ISBN 3-499-16167-2, s. 36f.
- Chuck Wayne, Ralph Patt: Guitar arpeggio dictionary: A library of over 2000 arpeggios, Including a diagram projector and viewing screen, Showing 25 types of arpeggios. H. Adler. 1965, s. 1–51.
Eksterne lenker
(en) Arpeggios – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Noteksempel: Toccata Arpeggiata fra Johann Hieronymus Kapsbergers Libro primo d'intavolatura di chitarrone, Venezia 1604