Belgias riksvåpen

I den følgende artikkelen skal vi fordype oss i Belgias riksvåpen, et tema som har vært gjenstand for interesse og debatt i mange år. Belgias riksvåpen er et tema som dekker mange aspekter og har ulike dimensjoner som er verdt å utforske. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Belgias riksvåpen vært gjenstand for studier og analyser av eksperter fra ulike disipliner. I denne artikkelen vil vi prøve å ta opp Belgias riksvåpen fra ulike perspektiver, med sikte på å tilby en bred og fullstendig visjon av dette svært relevante temaet. Vi håper at denne analysen bidrar til å berike kunnskap om Belgias riksvåpen og at den fungerer som et utgangspunkt for fremtidig forskning og refleksjoner.

Belgias «store» riksvåpen med kongelige, heraldiske «praktstykker» som våpenkappe, ordenskjeder m.m.
Belgias «lille» riksvåpen har skjoldet med en kongekrone og er lagt på to krysslagte septere, et hvitt bånd, ordenskjeder og nederst et slynget rødt bånd

Belgias riksvåpen har i et svart skjold en opprett gull løve med rød tunge og røde klør. Skjoldet regnes som Belgias nasjonalsymbol og finnes i to utgaver; det «store» og det «lille» riksvåpenet. I det store riksvåpenet er det en kongekronet våpenkappe og skjoldet har to løver som skjoldholdere. På skjoldet er det en hjelm med kongekrone, rundt skjoldet er det ordenskjeder og under er det et bånd med nasjonens valgspråkfransk og nederlandsk: L'union fait la force / Eendracht maakt macht, som betyr samhold gir styrke. Skjoldholderne holder i stenger med Belgias flagg, mens stenger med flaggene til hvert av de ni opprinnelige provinsene i 1837 er plassert øverst. Fra heraldisk høyre: Antwerpen, Vest-Flandern, Øst-Flandern, Liège, Brabant, Hainaut, Limburg, Luxembourg og Namur.

Løven er opprinnelig fra våpenskjoldet til hertugdømmet Brabant. Løven finnes første gang brukt i 1106. I riksvåpenet skal våpenet minne om Brabant-revolusjonen i 1789.

Regioner

Belgia er delt etter språktilhørighet, og språksamfunnene har egne kjennetegn eller emblemer siden tidlig på 1990-tallet. Flandern har den brabantske løven i omvendte farger. Vallonia har en rød hane. Hanen er et latinsk ordspill mellom gallus som betyr hane og regionen Gallia. Det tyske språkfellesskapet innførte 1990 en rød løve omgitt av ni blå blomster. Den røde løven kommer fra våpenet til hertugdømmet Limburg, første gang kjent i 1208. Av blomstene er det en for hver av kommunene med tysktalende flertallsbefolkning. Brussel har i blått en gull sverdlilje med sølv kanter. Blomsten er noe inspirert av liljesepteret til den første hertugen av Nedre Lothringen.