Davisstredet
I dagens verden er Davisstredet en problemstilling som har blitt stadig mer aktuell i samfunnet. Enten på grunn av dens innvirkning på helse, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i den globale økonomien, har Davisstredet blitt et fokus for oppmerksomhet for eksperter, akademikere og allmennheten. Opp gjennom historien har Davisstredet vært gjenstand for debatt og diskusjon, og generert uendelige meninger og perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Davisstredet, analysere dens utvikling over tid og dens rolle i dag. Fra dens innvirkning på teknologi til dens relevans i den politiske sfæren, fortsetter Davisstredet å være et emne av universell interesse som fortsetter å generere interesse og analyse.
Davisstredet eller Davissundet (engelsk: Davis Strait, dansk: Davisstrædet) er havet mellom Grønland og den canadiske Baffinøya. Stredet er 400 km bredt, og forbinder Labradorsjøen i sør med Baffinbukta lenger nord. Grenselinja mot Labradorsjøen er satt ved 60° N og mot Baffinbukta ved 70° N. Stredet er oppkalt etter den engelske oppdageren John Davis.
Sundet danner en terskel for havstrømmene med et vanndypet som varierer mellom 1000 m og 2000 m. Baffinstrømmen går mot sør på vestsiden. Vestgrønlandsstrømmen går mot nord på østsiden. Det forekommer kraftige tidevannstrømmer i sommerhalvåret. sjøis dannes i oktober, har maksimum utstreking i mars, og smelter fra april av. Tilfrysningen er fra vest mot øst, avsmeltingen fra øst mot vest. Midlere istykkelse er 1 meter, men det har også være observert 20 meter tykk is ved oppstuing (1967). Sundet er isfritt i juli og august.
Referanser
- ^ Y. Wu; m.fl. (2013). «Ocean current and sea ice statistics for Davis Strait» (PDF). Fisheries and Oceans canada. Besøkt 1. juli 2019.