I denne artikkelen vil temaet De facto bli behandlet fra et bredt og detaljert perspektiv. Gjennom en uttømmende analyse vil ulike aspekter knyttet til De facto bli utforsket, inkludert dens opprinnelse, evolusjon og relevans i dag. Ulike synspunkter, teorier og studier om De facto vil bli undersøkt, for å gi en helhetlig og berikende visjon rundt dette temaet. I tillegg vil det bli analysert konkrete eksempler og praktiske caser som illustrerer betydningen og påvirkningen av De facto i ulike sammenhenger. Til slutt vil det bli foreslått refleksjoner og konklusjoner som inviterer leserne til å utdype sin forståelse og verdsetting av De facto.
De facto er et latinsk uttrykk som betyr «faktisk», «i virkeligheten» eller «i praksis». De facto er det motsatte av de jure som betyr «etter lov». Hvis noe er de facto, betyr det at det er allment anerkjent, selv om det ikke foreligger noe offisielt vedtak om saken.
I en juridisk kontekst betyr de jure hva loven sier, mens de facto betyr hvordan loven faktisk blir tolket og brukt.
De facto handler om hvordan noe er i praksis. Det trenger ikke ha noe motstykke i lovtekster eller andre regler – enten det er skriftlig eller muntlig. Begrepet brukes ofte for å beskrive hvordan det egentlig er, i situasjoner der det er regler/lover eller politiske vedtak som faktisk eller tilsynelatende har en annen betydning eller formål.
Flere land, som Australia, Japan, Mexico, Storbritannia og USA, har et de facto nasjonalspråk, men ikke noe offisielt, de jure nasjonalspråk.