Det Dramatiske Selskab

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Det Dramatiske Selskab. Enten vi snakker om en historisk person, et aktuelt tema eller en relevant hendelse, har Det Dramatiske Selskab fanget vår oppmerksomhet og fortjener å bli utforsket i detalj. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere dens innvirkning, dens implikasjoner og dens relevans i den nåværende konteksten. Med en klar og objektiv tilnærming vil vi søke å belyse Det Dramatiske Selskab og tilby en berikende visjon som gjør at vi bedre kan forstå dens betydning i samfunnet vårt. Gjør deg klar til å legge ut på en fascinerende oppdagelsesreise!

Det Dramatiske Selskab er en betegnelse på flere norske organisasjoner og foreninger som beskjeftiger seg med teater. Selskapene oppstod som amatørteaterforeninger fra 1780 til 1839, en periode som av flere er betegnet som «de dramatiske selskapers tid». Selskapene viste teaterforestillinger, holdt kurs og reiste også enkelte teaterbygninger. De spilte dermed en viktig rolle i kulturlivet i Norge i første halvdel av 1800-tallet.

Det første profesjonelle teateret i Norge var Christiania offentlige Theater som åpnet i 1827.

Dramatiske selskap i Norge

  1. Det Dramatiske Selskab i Christiania – ble etablert i Christiania (dagens Oslo) i 1780, og ga det første regelmessige tilbudet i landet. De holdt da til i Gevæxthuset ved Grændsehaven i Akersgata. I 1802 flyttet de til Dramatiken som ligger omtrent vegg i vegg med dagens Centralteatret. Av notabiliteter som var affiliert med selskapet kan nevnes Tina Collet og Georg Sverdrup. Vilhelmine Ullmann har i boken Fra Tyveaarene og lidt mere fortalt om virksomheten til hovedstadens dramatiske selskap i 1820- og 1830-årene, der blant annet hennes mor Conradine Dunker var sentral. Vilhelmine Ullmann selv spilte barneroller - som regel gutteroller, ifølge henne selv, som den gang ble kalt Mina Dunker.
  2. Det Dramatiske Selskab i Christianssand – ble etablert i Kristiansand i 1787 under ledelse av by- og rådstueskriver Henrik Arnold Thaulow, amtmann Nicolai Emanuel de Thygeson, samt adjunkt og kapellan Nicolai Wergeland (far til Henrik Wergeland og Camilla Collett). Selskapet var eier av en teaterbygning som brant i 1892, og senere en som ble revet i 1966. I dag regner de seg som landets eldste amatørteater som fremdeles er i drift, og legger sine forestillinger til Kilden konserthus.
  3. Det Dramatiske Selskab i Bergen – ble etablert i Bergen i 1794, og var knyttet til det samme miljøet som utgjorde Det Harmoniske Selskab (stiftet 1765), men ble etterhvert atskillig mer frekventert. I 1800 bygget de teaterbygg på Engen, som etterhvert ble tett koblet til Den Nationale Scene, men dette brant 5. juni 1940 da en granat falt. Historien er beskrevet i boken av Kirsten Broch, Komedianter og kremmere. Det dramatiske Selskab i Bergen 1794-1994. (1994). I doktoravhandlingen Musikere og musikkliv i Bergen 1750-1830 drøfter Randi M. Selvig blant annet selskapets rolle i byens kulturliv (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet).
  4. Det Dramatiske Selskab i Arendal – ble etablert i Arendal i 1796. De la sine forestillinger til Comediehuset, som de selv eide. De er fremdeles aktive, og de fleste forestillingene er i Arendal rådhus og kulturhus.
  5. Det Dramatiske Selskab i Drammen – ble etablert i Drammen i 1801.
  6. Det Forenede Dramatiske Selskab i Trondheim – ble etablert i Trondheim i 1802. De ordnet seg eget teaterbygg i 1811.
  7. Det Dramatiske Selskab i Laurvig – ble etablert i Larvik i 1810.
  8. Det Dramatiske Selskab i Fredrikshald – ble etablert i Halden i 1819.
  9. Det Dramatiske Selskab i Stavanger – ble etablert i Stavanger i 1823.
  10. Det Dramatiske Selskab i Egersund – ble etablert i Egersund i 1825.
  11. Det Dramatiske Selskab i Christianssund – ble etablert i Kristiansund i 1830.
  12. Det Dramatiske Selskab i Tromsøe – ble etablert i Tromsø i 1832.
  13. Det Dramatiske Selskab i Hammerfest – ble etablert i Hammerfest i 1839.

Referanser

  1. ^ Fra Tyveaarene og lidt mere, Vilhelmine Ullmanns erindringer utgitt 1903 på Aktieforlaget med forord av Otto Anderssen. Digital utgave på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Eksterne lenker