Evert Taube

I dagens verden har Evert Taube blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av påvirkning på samfunnet, påvirkning på kultur eller betydning i det akademiske feltet, har Evert Taube blitt et tilbakevendende samtaleemne i ulike kretser. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Evert Taube generert endeløse debatter og refleksjoner som ikke bare har beriket kunnskap om emnet, men som også har utløst betydelige endringer i ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Evert Taube, analysere dens forskjellige fasetter og reflektere over dens betydning i dagens verden.

Evert Taube
Født12. mars 1890Rediger på Wikidata
Göteborgs Carl Johans församling
Død31. jan. 1976Rediger på Wikidata (85 år)
Maria Magdalena församling
BeskjeftigelseSanger, komponist, skribent, lyriker, låtskriver, kunstner, musiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedMalmö Borgarskola
EktefelleAstri Taube
FarCarl Gunnar Taube
MorJulia Sofia Taube
SøskenCarl-Otto Taube
Märta Taube-Ivarsson
Karin Parrow
Gösta Taube
Albert Vilhelm Taube
BarnSven-Bertil Taube
Ellinor Taube
NasjonalitetSverige
GravlagtMaria Magdalena kyrkogård
Medlem avKungliga Musikaliska Akademien (1970–)
Kungliga Akademien för de fria konsterna
Gastronomiska akademien
Utmerkelser
8 oppføringer
Bellmanprisen (1950)
De Nios Stora Pris (1959)
Evert Taube-stipendet (1960)
Illis quorum (1960)
Gustaf Fröding-stipendet (1962)
Stockholms stads hederspris (1973)
Æresdoktor ved Göteborgs Universitet (1966)
The KTH Great Prize (1974)

Evert Taube (1890-1976).

Evert Axel Taube (født 12. mars 1890, død 31. januar 1976) var en svensk forfatter, visesanger, komponist og maler.

Han ble født i Göteborg og vokste opp på øya Vinga i Göteborgs skjærgård. I 1925 ble han gift med Astri Linnéa Mathilda Bergman. De fikk tre barn, den yngste sønnen var Sven-Bertil Taube (1934–2022). Evert Taube døde i Stockholm i 1976.

Evert Taube ble en av Sveriges og Nordens aller mest kjente og folkekjære visesangere, selv om han selv helst ville bli betraktet som forfatter. Han skapte blant annet figurene Fritiof Andersson og Rönnerdahl.

På sin 60-årsdag i 1950 mottok Taube Bellman-prisen fra Svenska Akademin, og i 1960 ble han utnevnt til æresdoktor ved Göteborgs universitet.

Evert Taube tilhørte den tysk-baltiske adelsslekten Taube, introdusert på Riddarhuset som svensk adel på 1600-tallet (nr. 734 på Riddarhuset).

Noen av de mest kjente visene

Bibliografi

Viser og lyrikk

  • Sju sjömansvisor och Byssan Lull samt Flickan i Havanna, 1919
  • Flickan i Havanna, 1922
  • Den Gyldene Freden, Ballader och visor, 1924
  • Bröllopsballader och rosenrim, 1925
  • Kärleksvisor och sjöballader, 1927
  • Frithiof Anderssons visbok, 1929
  • Den Gyldene Fredens Folianter, 1934
  • Ultra Marin, 1936
  • Evert Taubes bästa, 1937
  • Himlajord, 1938
  • Fiorella från Caramella, 1941
  • Sjösalaboken, 1942
  • Ballader i Bohuslän, 1943
  • Evert Taubes nya bästa, 1944
  • Svärmerier, 1946
  • Ballader i det blå, 1948
  • Pepita dansar, 1950
  • I dina drömmar, 1953
  • Evert Taubes bästa, 1954
  • Dikter (Vår tids lyrik), 1955
  • Evert Taubes bästa, 1955
  • Förlustelse och frid, 1957
  • Septentrion, 1958
  • Och skulle det så vara, 1959

Samlinger (utvalg)

  • Samlade visor 1-11, 1945-1951
  • Hjärtats nyckel heter sång, Visor i urval av Sven-Bertil Taube, 1960
  • Så länge skutan kan gå, Visor i urval av Sven-Bertil Taube, 1963,
  • Jag går i mina tankar, Dikter i urval av Petter Bergman, 1965
  • Min älskling du är som en ros, Visor i urval, 1966
  • Sol och vår, Visor i urval av Sven-Bertil Taube, 1967

Prosa

  • Inte precis om kvinnorna, 1918
  • Mina damer och herrar, Roman, 1919
  • På böljan blå, i städer och på land, 1920
  • Oss emellan, 1921
  • På kryss med Ellinor, Prosa och ett flertal visor, 1923
  • Svärmare och stigmän, 1925
  • På gott och ont, 1927
  • Många hundra gröna mil, 1951
  • Jag kommer av ett brusand' hav, 1952
  • I Najadernas gränd, 1954
  • Strövtåg i Ranrike, 1955
  • De fyra vindarnas gata, 1956
  • Vallfart, 1957
  • Västlig horisont, 1957
  • Svarta tjurar, 1958
  • Berättelser under ett fikonträd, 1960
  • Guatemala, 1961
  • Återkomst, 1961
  • Don Diego Karlsson de la Rosas roman, 1962
  • Vid tiden för Astri och Apollon, 1964
  • Flyg till Pampas, 1968
  • Richard Lejonhjärta och Filip II, skuespill, 1970

Priser og utmerkelser

Referanser

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  2. ^ a b c d Sveriges dödbok 1830-2020, oppført som Taube, Axel Evert, besøkt 1. januar 2023
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Axel Evert Taube, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id taube-axel-evert
  4. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 525849, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ www.allmusic.com
  6. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Første mottaker og
Cornelis Vreeswijk
Mottaker av Evert Taube-stipendet
(1960 og
1970)
Neste mottaker:
Lennart Hellsing og
Olle Adolphson