Fennomani
I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Fennomani. Gjennom historien har Fennomani fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden, og vekket endeløse følelser, meninger og debatter. I århundrer har Fennomani spilt en avgjørende rolle i ulike kulturer og samfunn, og har påvirket måten vi lever, tenker og forholder oss på. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Fennomani, fra dens innvirkning på samfunnet til dens utvikling over tid, med sikte på å tilby en bred og berikende visjon om dette spennende emnet.
Fennomani (av latin fennus, og gresk mani'a, «lidelsesfull kjærlighet»), «finskhetsvermeri», er en språklig nasjonal bevegelse i Finland, som første gangen dukket opp i det svenske tidsskriftet «Lyceum». Bevegelsen førte i 1851 til opprettelsen av en lærestol i det finske språk ved Helsingfors universitet og til den generelle anerkjennelsen av finsk som et offisielt språk.
En sentral talsmann for fennomanidoktrinen var Johan Vilhelm Snellman, som i tidsskriftet Saima i årene 1844-1846 formulerte dens teser på en klar og entydig måte. Snellman var påvirket av de tyske nasjonalteoriene og tysk språkpurisme, som hevdet at et folks regelmessige utviklingsgang ble forstyrret av å oppta fremmedelementer i sin herkomst og sitt språk.