I denne artikkelen vil vi utforske nøkkelaspektene knyttet til Fjellerke og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, har Fjellerke spilt en grunnleggende rolle i ulike områder av dagliglivet. Gjennom disse sidene vil vi analysere i detalj hvordan Fjellerke har utviklet seg over tid og hvordan det har påvirket mennesker, institusjoner og samfunn rundt om i verden. I tillegg vil vi undersøke de ulike perspektivene og meningene om Fjellerke, samt dens betydning i den aktuelle konteksten. Gjør deg klar til å fordype deg i den fascinerende verdenen til Fjellerke og oppdag alt bak dette svært relevante emnet!
Fjellerke | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Eremophila alpestris (Linnaeus, 1758) | |||
Synonymi | |||
Alauda alpestris | |||
Populærnavn | |||
fjellerke | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Spurvefugler | ||
Familie | Lerkefamilien | ||
Slekt | Eremophila | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1
LC — Livskraftig | |||
Norsk rødliste: | |||
LC —
Livskraftig | |||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk, åpent landskap, hekker gjerne over tregrensen og finnes ofte på strender | ||
Utbredelse: | Holarktis | ||
Fjellerke (Eremophila alpestris) er en holarktisk utbredt fugl i lerkefamilien (Alaudidae) og inngår som én av kun to arter i slekten Eremophila. Den andre er hornlerke (E. bilopha). De ble tidligere regnet som konspesifikke, og begge særpreges av to hornlignende fjærtufser (som kan reises) på issen. Underarten E. a. flava hekker i Norge.
Man regner i øyeblikket med hele 42 underarter til fjellerke, som er en kompleks art bestående av flere klader. Flere kan vise seg å være selvstendige arter, mens andre kanskje må defineres som økotyper.
Fjellerke blir cirka 16–20 cm lang og veier typisk 28–40 g. Hannene blir noe større og mørkere enn hunnene.
Den globale bestanden er ukjent, men man regner med 100 000–1 000 000 par i Russland og 10 000–100 000 par i Tyrkia. Den europeiske bestanden har blitt estimer til 6 370–18 560 par, hvorav de fleste oppholder seg i Norge. I det nordlige Fennoskandia har arten vært i tilbakegang siden 1950-tallet, spesielt i Finland, og mistanken har blitt rettet mot overbeiting av rein (Rangifer tarandus).
I Europa hekker arten først og fremst i fjellene og langt nord i utbredelsen, og fuglene er ofte å finne på strandflater. I Nord-Amerika, hvor det ikke er andre lerker å konkurrere med, kan man også finne den på dyrket mark, prærien, golfbaner, flyplasser og i ørkenen.
Fjellerker spiser frø, i hekkesesongen spiser de også insekter.
Reiret bygges på marken og hunnen legger fra 2 til 5 egg.
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020). Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).