Frelseren Kristus-katedralen
I den neste artikkelen skal vi snakke om Frelseren Kristus-katedralen, et tema av stor relevans i dag. Frelseren Kristus-katedralen er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden, enten det er på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets betydning på et personlig nivå eller dets innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Siden fremveksten har Frelseren Kristus-katedralen skapt bred debatt og har utløst økende interesse blant både eksperter og hobbyfolk. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Frelseren Kristus-katedralen, analysere dens betydning, dens implikasjoner og dens utvikling over tid. Gjør deg klar til å dykke inn i den fascinerende verdenen til Frelseren Kristus-katedralen og oppdag alt dette temaet har å tilby!
| Frelseren Kristus-katedralen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Moskva Khamovniki District (1995–) | ||
| Bispedømme | Moskva eparki | ||
| Byggeår | 19. august 2000 | ||
| Offisiell åpningsdato | 1883 | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Russian-Byzantine architecture | ||
| Arkitekt | Konstantin Thon | ||
| Beliggenhet | |||
 Frelseren Kristus-katedralen 55°44′40″N 37°36′20″Ø | |||
Frelseren Kristus-katedralen (russisk: Хра́м Христа́ Спаси́теля – Khram Khrista Spasitelja) er en katedral i Moskva i Russland. Den ligger ved Moskvaelven, og er med sine 103 meter den høyeste russisk-ortodokse katedralen i verden.
Som en markering av seieren over Napoleon i 1812 erklærte tsaren at det skulle bygges en katedral til ære for Kristus Frelseren
«for å vise Vår takknemlighet til det Guddommelige Forsynet som har frelst Russland fra den dommen som overskygget henne»
og som et minne over det russiske folkets ofre. Grunnsteinen ble lagt først i 1839 og byggearbeidet pågikk i førti år. I 1882 ble Tsjaikovskijs 1812-ouverturen uroppført i katedralen. Den offisielle innvielsen ble feiret samtidig med tsar Aleksander IIIs kroning 26. mai 1883. I tilknytning til katedralen ble det i 1912 reist et pompøst monument over Alexander III, som markerte 100-årsjubileet for seieren over Napoleon.
Etter oktoberrevolusjonen ble det bestemt at katedralen skulle rives. Monumentet ble demontert i 1918 som et uønsket symbol for tsarriket. Under Stalin ble det besluttet å erstatte katedralen med en ny bygning, Sovjetenes palass som skulle bli verdens høyeste bygning, 415 meter høyt og med en 70 meter høy Lenin-statue på toppen. På ordre av Stalins politbyrå ble katedralen minert og sprengt 5. desember 1931.
Byggingen av Sovjetenes palass ble aldri fullført. Grunnforholdene var dårlige, og verdenskrigen endret prioriteringene. I 1960 ble i stedet fundamentet benyttet til et enormt friluftsbad. Badet var sirkelformet med diameter 129,5 meter, delt i fire segmenter, og med en fontene i midten. Badet var åpent hele året, og om vinteren gjorde oppvarmingen at store områder ble tåkelagt.
Under perestrojka-reformene på 1980-tallet ble det reist krav om at katedralen skulle gjenreises. 7. januar 1995 ble grunnsteinen lagt igjen. Katedralen ble forsøkt gjenoppbygd med størst mulig likhet til det opprinnelige byggverket. 31. desember 1999 ble den første gudstjenesten holdt, med offisiell innvielse 19. august 2000. Et monument over Alexander II sto ferdig utenfor katedralen i 2005.
Referanser
- ^ DESTRUCTION_(1931-1990) Arkivert 2015-04-01, hos Wayback Machine.Katedralens hjemmeside, The Russian Orthodox Church, hentet 22.august 2012
- ^ Cathedral of Christ the Saviour Arkivert 18. juni 2013 hos Wayback Machine. Moscow.ru, hentet 22. august 2012
Eksterne lenker
- (ru) Offisielt nettsted
- (en) Cathedral of Christ the Saviour – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Katedralens nettsider, med detaljer om byggingen og rekonstruksjonen
