Denne artikkelen vil ta for seg temaet Frihavn, som har skapt stor interesse og debatt på ulike områder. Frihavn er et tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, på grunn av dets relevans i den aktuelle konteksten. Over tid har Frihavn vært gjenstand for studier, analyser og divergerende meninger, noe som har beriket diskusjonen rundt dette temaet. I disse linjene tar vi sikte på å tilby en panoramisk og detaljert visning av Frihavn, med sikte på å gi en bredere og dypere forståelse av dens betydning, implikasjoner og mulige løsninger.
En frihavn er et område med havn, større jernbanestasjon eller lufthavn, hvor man får innføre varer fra alle land tollfritt. Frihavnen er et nøye avgrenset område, som anses å ligge utenfor rikets tollgrense. Alt som befinner seg innenfor frihavnens grenser er fritatt fra både tollavgift og alt ettersyn og kontroll fra tollvesenets side. Andre avgifter kan dog legges på varene, som havneavgifter og lignende. Men toll ilegges først når varen føres fra frihavnen til et annet sted innen samme land.
Frihavnen støtter på en effektiv måte et lands skipsfart og utenrikshandel, og gjør det mulig å konkurrere med utlandet både gjennom transitthandel og gjennom eksport av artikler som benytter utenlandske råvarer.
Frihavnsinstitusjonen er gammel. Den første frihavnen var Livorno (1547). Deretter fulgte Genova (1596), Napoli (1633) og Venezia (1661). I Frankrike var Marseille frihavn fra 1669, men ble fratatt denne fordelen av nasjonalkonventet (1792–95).
På 1800-tallet forelå det flere ganger et forslag om å opprette frihavn i Kristiansand, men forslaget ble ikke iverksatt.