Gravrøys
I våre dager har Gravrøys blitt et tema med stor interesse og relevans i dagens samfunn. Flere og flere leter etter informasjon om Gravrøys og dens innvirkning på ulike områder. Fra politikk til teknologi har Gravrøys vist seg å være en avgjørende faktor som har fanget oppmerksomheten til spesialister, eksperter og allmennheten. Denne artikkelen søker å analysere og fordype seg i betydningen og omfanget av Gravrøys, så vel som dens innflytelse på livene våre. Langs disse linjene vil vi utforske de forskjellige fasettene til Gravrøys og dens betydning i dagens verden.
.jpg)
Gravrøyser er graver som, i motsetning til gravhauger, i sin helhet består av stein uten synlig innblanding av jord. De kan ha en toppet eller hvelvet profil, og grunnflaten kan være rund, oval, trekantet eller avlang. De kan ligge enkeltvis i landskapet, eller samlet i gravrøys-felt. Ofte ligger gravrøysene på lett synlige steder i landskapet, slik at de skulle sees fra en farled, på vann eller land.
Gravrøysene er kjent fra yngre steinalder til sen vikingtid.
Gravrøyser finnes mange steder i Norge; naturlig nok særlig der det er god lokal tilgang til stein, som ved Raet. Kulturlandskapet på Mølen i Brunlanes, med sine i alt 230 gravrøyser, er et av de mest storslagne i Norge.
Galleri
-
Trollberg, Indre Østfold. -
Gravrøys på Karlsvikodden østligst i Tønsberg kommune. -
Holtekjæråsen, Tjøme. -
-
Mølen -
Røysfelt i Bærumsmarka. -
-
Kalvehageneset i Homborsund, Grimstad.
Referanser
- ^ [https://www.nb.no/items/a79ce6d6733eb15d485d5f31d8202f80?page=81&searchText=Gravr%C3%B8ys Anne-Sophie Hygen: Fornminnevern og forvaltning. NIKU temahefte nr. 1. 1995.