I denne artikkelen vil vi utforske temaet Gro Harlem Brundtlands tredje regjering fra ulike perspektiver med sikte på å analysere og forstå dets betydning i dagens samfunn. Gro Harlem Brundtlands tredje regjering er et tema av stor relevans i dag, siden det påvirker mange aspekter av dagliglivet og spiller en grunnleggende rolle i personlig, faglig og sosial utvikling. Gjennom detaljert analyse vil vi ta for oss de ulike fasettene til Gro Harlem Brundtlands tredje regjering, undersøke implikasjoner, utfordringer og muligheter. Likeledes vil vi fordype oss i forskning og studier som gir en dypere innsikt i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering og dens påvirkning i ulike sammenhenger. Vi håper at denne artikkelen gir et berikende og stimulerende perspektiv på Gro Harlem Brundtlands tredje regjering, og oppmuntrer til debatt og refleksjon rundt dette svært relevante temaet.
Gro Harlem Brundtlands tredje regjering | |||
---|---|---|---|
Norges regjering | |||
Formet | 3. november 1990 | ||
Oppløst | 25. oktober 1996 | ||
Organisering | |||
Monark | Olav V | ||
Ant. ministere | 39 | ||
Partier | Arbeiderpartiet | ||
Forgjenger | Jan P. Syses regjering | ||
Etterkommer | Thorbjørn Jaglands regjering |
Gro Harlem Brundtlands tredje regjering var en ren Arbeiderparti-regjering. Den satt fra 3. november 1990 til 25. oktober 1996.
Etter stortingsvalget i 1989 hadde de borgerlige partiene (Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Fremskrittspartiet) flertall med 84 av 165 stortingsmandater. Jan P. Syse tiltrådte som statsminister 16. oktober 1989.
Samme år hadde forhandlingene om det som skulle bli EØS-avtalen startet. Avtalen skapte store spenninger blant de borgerlige partiene, der Høyre (som prinsipielt ønsket norsk medlemskap i EF/EU) og Senterpartiet (som var imot) var motpoler. Uenigheten utviklet seg høsten 1990 til en stor konflikt der Senterpartiet nektet å godta endringer i konsesjonslovene. Konflikten førte til regjeringens sammenbrudd, og 29. oktober 1990 meddelte Senterpartiets leder Anne Enger Lahnstein direkte i Dagsrevyen at Sp ville peke på Arbeiderpartiet som nytt regjeringsparti:
Vi er bedt om å gi et råd til president Benkow, og jeg har da overbrakt Senterpartiets råd. Vi har da, fordi, og hvis jeg må bruke litt tid på resonnementet, så er det jo slik at dessverre, det er høyst beklagelig, at regjeringen Syse har gått av fordi man ikke fant frem til enighet om grunnlaget for EF/EFTA-forhandlingene. Senterpartiet ser EF-saken som så viktig at vi ikke kunne ta ansvar for en prosess hvor vi så at vi kanskje måtte godta både de fire friheter og en avtale uten unntak. Dette er grunnlaget for regjeringsbruddet, og det er klart at når vi nå sto overfor en anbefaling om en ny regjering, så har Senterpartiet funnet at nettopp spørsmålet om ulike syn i EF-saken mellom Høyre og Senterpartiet gir som grunnlag at vi ikke kan støtte en ren Høyre-regjering.
Gro Harlem Brundtland ble dermed igjen statsminister, og hennes tredje regjering ble utnevnt 3. november 1990.