Hage
Nå for tiden har Hage blitt et tema av interesse for mange mennesker rundt om i verden. Virkningen av Hage på samfunnet er ubestridelig, siden den har generert omfattende debatt og analyser på ulike områder. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på populærkulturen, er Hage et tema som ikke etterlater noen likegyldige. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Hage og analysere dens betydning i dag. Uten tvil er Hage et emne som fortjener dyp refleksjon og detaljert analyse for å forstå dets relevans i samtiden.
En hage eller have er et avgrenset, innhegnet jordstykke. Det dreier seg om å stenge husdyr ute eller inne, eller å avgrense et areal i et urbant miljø. En hage er et beskyttet, inngjerdet område forbeholdt en bestemt bruk, eller utvalgte brukere.
Ordet blir ofte brukt i sammensetninger som sier noe om bruken av arealet: Havnehage (innhegning for hest), kyrhage, kalvehage m. fl. Kontakt med andre kulturer har også gitt oss begreper som steinhage (Zen-inspirert) og vinterhage. I en barnehage «dyrker» man barn, (eller barna er vernet mot trafikk etc). Kolonihage og botanisk hage er andre former.
I grønnsakhagen på landet dyrket man så mange av nyttevekster som tid og jordsmonn tillot. Der man hadde areal til det kunne større åkerarealer brukes til kålrot eller gulrøtter, mens kjøkkenhagen ga tilskudd av krydder og annet.
Frukthagen ble ofte samtidig tilleggsareal for høy, samtidig som ugresset ble lagt som kompost rundt røttene.
I urban sammenheng var villahagen ofte inngjerdet mot gate og naboer. Stakittgjerde var ingen hindring for en god prat, men nyttig hvis der oppsto krangel. Innafor var der orden, med blomstene i bed og gresset på plenen. Hadde man plass, sto gjerne et frukttre eller to der.
Større borettslag har ofte ingen hage, men et parklignende arrangement.