I våre dager har Hendelsen ved Marco Polo-broen blitt et tema med stor interesse og relevans i det moderne samfunnet. Med den raske utviklingen av teknologi og globalisering har Hendelsen ved Marco Polo-broen fått en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet. Fra dens påvirkning på økonomien til dens påvirkning på kultur og miljø, har Hendelsen ved Marco Polo-broen skapt en pågående debatt blant eksperter og innbyggere. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Hendelsen ved Marco Polo-broen, og analysere dens betydning og implikasjoner i dag.
Andre kinesisk-japanske krig 1937-1945 |
---|
Marco Polo-broen – Beijing-Tianjin – Shanghai – Taiyuan – Pingxingguan – Xinkou – Nanjingmassakren – Xuzhou (Tai'erzhuang) – Wuhan – Nanchang - Suizao - 1. Changsha - Sør-Guangxi - Zaoyi - De hundre regimenter - Sør-Henan - Shanggao - Sør-Shanxi - 2. Changsha - 3. Changsha - Yunnan-Burma - Zhejiang-Jiangxi - Vest-Hubei - Changde - Ichigo - Vest-Hunan - Mandsjuria Se også: Den kinesiske borgerkrig |
Hendelsen ved Marco Polo-broen (kinesisk: 盧溝橋事變) i det som i dag er sørvestre del av bykommunen Beijing, eller Hendelsen ved Logoubroen som den kalles av kineserne, betraktes av de fleste historikere som innledningen av den andre sino-japanske krig. Broen fører over elven Yongding He.
Den 7. juli 1937 utførte okkuperende japanske tropper en rutineøvelse nær ved den kinesiske garnisonen Wanpingfortet, sørvest for Beijing, under tett overvåkning av kinesiske styrker fra Den nasjonale revolusjonshær. Troppene var mange, og japanerne kunne ikke holde rede på alle, og merket ikke at en ung japansk soldat sprang fra sine offiserer og inn i byen for å gjemme seg. Det ble antatt at han hadde desertert, men det passet de japanske generalene utmerket. Japan hadde flere ganger vært en hårsbredd fra å angripe Kina, men hadde ikke fått noen skikkelig foranledning til å rykke inn. Et påskudd kom nå som servert.
Den japanske kommandanten bad om å få marsjere inn i Wanping for å lete etter soldaten, men kineserne forholdt seg taust avvisende. De var redde for at japanerne skulle lure dem og angripe istedenfor, og det ville de ikke risikere. Resultatet ble ikke i deres favør. Kineserne fikk en ny sjanse til å akseptere kravet, men svarte ikke denne gangen heller. Ved midnatt begynte japanerne å bombardere byen med artilleri og det brøt ut kamper. De kinesiske offiserer hadde ikke nok troppestyrker, og Wanping og Marco Polo-broen kom snart under japansk kontroll.