I denne artikkelen skal vi utforske Hohenzollern videre, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Etter hvert som samfunnet utvikler seg og utvikler seg, har Hohenzollern blitt et samlingspunkt som krever oppmerksomhet og refleksjon. Gjennom en omfattende og detaljert analyse vil vi undersøke de forskjellige fasettene og dimensjonene til Hohenzollern, og avdekke dens betydning, virkning og relevans i dagens verden. Fra historien til fremtiden vil denne artikkelen fordype seg i Hohenzollern for å tilby et komplett og berikende perspektiv på dette emnet som ikke etterlater noen likegyldige.
Hohenzollern er en tysk fyrsteslekt, som opprinnelig stammer fra Schwaben. Stamborgen er Burg Hohenzollern, som ligger i nærheten av Hechingen i Baden-Württemberg. Her fantes det også frem til 1849 to selvstendige fyrstedømmer, Hohenzollern-Hechingen og Hohenzollern-Sigmaringen, som senere ble innlemmet i kongeriket Preussen under betegnelsen Hohenzollernsche Lande. De var en del av staten Preussen fram til den allierte okkupasjonen etter andre verdenskrig. I 1952 ble de innlemmet i Baden-Württemberg.
Slekten Hohenzollern nevnes først i 1061. Ved begynnelsen av 1200-tallet deler den seg i en schwabisk og en frankisk linje. I 1415 kommer den frankiske linjen i besittelse av markgrevskapet Brandenburg; i 1701 lar Friedrich I, kurfyrste av Brandenburg og samtidig hertug av Preussen, seg krone til konge av Preussen i Königsberg. Fra 1871 til 1918 var de prøyssiske kongene av huset Hohenzollern også keisere av det tyske rike. Den siste Hohenzollernkeiseren var Wilhelm II, som abdiserte i 1918. Kongene av Romania tilhørte også huset Hohenzollern.
Videre: Markgrever av Brandenburg-Kulmbach, Brandenburg-Küstrin, Brandenburg-Ansbach-Bayreuth.