I dagens verden spiller Hussein av Jordan en grunnleggende rolle i samfunnet vårt. Over tid har Hussein av Jordan blitt et viktig element i livene våre, og har stor innvirkning på hverdagen vår. Enten på et personlig, faglig eller sosialt plan, har Hussein av Jordan klart å påvirke måten vi tenker, handler og forholder oss til verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske viktigheten av Hussein av Jordan og dens relevans i ulike aspekter av hverdagen vår. Fra dens innvirkning på helse til dens innflytelse på den globale økonomien, er Hussein av Jordan et tema vi ikke kan ignorere.
Hussein av Jordan | |||
---|---|---|---|
Født | 14. nov. 1935 Amman (Transjordan) | ||
Død | 7. feb. 1999 (63 år) Amman | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Harrow School Royal Military Academy Sandhurst Victoria College | ||
Ektefelle | Dina bint 'Abdu'l-Hamid (1955–1957) Muna al-Hussein (1961–1972) Alia al-Hussein (1972–1977) Dronning Noor av Jordan (1978–1999) | ||
Far | Talal av Jordan | ||
Mor | Zein al-Sharaf Talal | ||
Søsken | Basma bint Talal Muhammad bin Talal Hassan av Jordan | ||
Barn | 12 oppføringer
Princess Alia bint Al-Hussein of Jordan
Abdullah II Prince Faisal bin Al Hussein Aisha bint Al Hussein Princess Zein bint Al-Hussein of Jordan Haya bint Hussein Prince Ali bin Al-Hussein of Jordan Princess Abir Muhaisen (adoptivbarn) Hamzah bin Al-Hussein Hashim Al-Hussein Iman bint Al-Hussein Raiyah bint Al-Hussein | ||
Nasjonalitet | Jordan | ||
Gravlagt | Raghadan | ||
Utmerkelser | 42 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden (1985)
Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1984) Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1977) Den gylne spores orden (1964) Kongerikets kroneorden (1965) Fyrsten av Asturias' pris for enighet (1995) Philadelphia Liberty Medal Ronald Reagans frihetsmedalje Det kongelige Victoriakjedet (1966) Den nasjonale fortjenstorden (1960) Order of the Two Rivers (1953) Hasjimittenes orden (1953) De gunstige skyers orden (1959) Ummayad-ordenen (1955) Uavhengighetskjedet (1978) Libanons fortjenstorden (1960) Elefantordenen (1998) Abdulaziz-ordenen (1960) Mubarak den stores orden (1974) Pahlaviordenen (1959) Jugoslavias store stjernes orden (1979) Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1967) Salomo-ordenen (1960) Storkors av Æreslegionen (1967) Storkorset av Tårn- og sverdordenen (1964) Storkors med kjede av St. Olavs Orden (1964) Storkors av Den nederlandske løves orden (1964) Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1983) Nilens orden (1955) Storkors av Frelserens orden (1960) Storkors av Den militære fortjenstorden med hvit distinksjon (1955) Storbånd av Leopoldsordenen (1964) Den britiske Johanniterorden (1955) Kjede av Krysantemumsordenen (1976) Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (1976) Bailiff Grand Cross of the Order of Saint John Sikatuna-ordenen (1976) Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1987) Storkorsridder av Royal Victorian Order (1953) Chakri-ordenen Dannebrogordenen Honorary Fellow of the Royal College of Surgeons (1987) | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Hussein bin Talal (arabisk: حسين بن طلال Ḥusayn ibn Ṭalāl; født 14. november 1935 i Amman i emiratet Transjordan, død 7. februar 1999 samme sted) var konge av Det hasjimittiske kongerike Jordan fra 1952 til 1999. Han ble etterfulgt av Abdullah II. I Midtøsten-konflikten ble han oppfattet som moderat, sammenliknet med mange andre arabiske ledere.[trenger referanse] Hans evne til å balansere mellom arabiske krav og forventninger, og den vestlige verden skapte stor beundring.[trenger referanse] Samtidig hadde han i vestlige medier et visst playboyimage, blant annet ved sine ekteskap.[trenger referanse]
Hussein gikk i oppveksten på skoler i Jordan, Egypt og Storbritannia, blant annet ved den britiske hærs offisershøyskole i Sandhurst.
Den 20. juli 1951 fulgte han med sin farfar Abdullah I til Jerusalem. Utenfor porten til Klippemoskeen ble farfaren skutt ned, og Hussein selv ble skadet. Husseins far Talal ble da kronet til konge, men på grunn av psykisk sykdom var han nødsaget å abdisere.[trenger referanse]
Hussein ble offisielt utropt til konge den 11. august 1952 da han var 16 år gammel. Han ble kronet 2. mai 1953.
Innenrikspolitisk styrte han landet med jernhånd.[trenger referanse] Han førte en vestvennlig utenrikspolitikk først og fremst støttet av USA.[trenger referanse] Han motsatte seg en palestinsk stat, noe som gjorde ham til uvenns med andre araberland, men relasjonene ble forbedret etterhvert.[trenger referanse]
I hans tid gjennomlevde Jordan flere større kriser. Israels militære seier over Jordan i krigen i 1967 var et tilbakeslag for landet med tapet av Vestbredden og store palestinske flyktingstrømmer til landet som følge. Hussein innledet forhandlinger med Israel på begynnelsen av 1990-tallet, som resulterte i at en fredsavtale mellom landene kunne undertegnes i 1994.
Kort før sin død endret han sitt testamente, dit hen at hans bror Hassan ibn Talal ikke skulle etterfølge ham, men derimot hans egen sønn Abdullah.
Husseins betydning, og anerkjennelsen av hans mangeårige bestrebelser for fred i Mist-Østen, ble reflektert i at det til hans begravelse kom hele 17 regjerende statssjefer, representanter forskjellige kongehus, og tidligere politiske forhandlingspartnere, blant dem de tidligere amerikanske presidenter Gerald Ford, Jimmy Carter og George H. W. Bush.[trenger referanse]
Kong Hussein ble etterfulgt av Abdullah II, eldste sønn av Hussein i hans ekteskap med prinsesse Muna al-Hussein.
Giftemål og barn:
Forgjenger: Talal |
Jordans konge |
Etterfølger: Abdullah II |