Hvitvin

I dag fortsetter Hvitvin å være et tema med stor interesse og relevans i samfunnet. Dens innvirkning kan observeres på forskjellige områder, fra politikk til populærkultur. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Hvitvin-verdenen og utforske dens betydning, utvikling og innflytelse på dagliglivet. Gjennom dybdeanalyse vil vi søke å bedre forstå rollen Hvitvin spiller i livene våre og hvordan det har formet våre oppfatninger og handlinger. Fra opprinnelsen til dagens trender har Hvitvin satt et uutslettelig preg på historien og fortsetter å være et tema for debatt og refleksjon i dag.

Montana Marlborough Sauvignon hvitvin
Torrontés vinsmaking i Cafayate, Argentina

Hvitvin er vin som enten er av gule/grønne druer eller av blå druer der skallet er blitt fjernet før gjæringen er startet.

Hvitvin finnes også som økologisk vin.

Vinen

Hvitvin produseres overalt der det dyrkes vindruer, inklusive steder der blådruene ikke trives. Det siste gjelder spesielt Nord-Europa, hvor Rhin- og Moseldalen peker seg ut. Andre distrikter som er mest kjent for hvitvin er Alsace (Frankrike) og California (USA).[trenger referanse]

I Portugal produseres varianten Vinho Verde som har et svakt grønnskjær.

Noen hvite viner foredles spesielt for å bli musserende vin. Den mest kjente, franske varianten kalles champagne etter vindistrikt og fremstillingsmetode, mens musserende viner fra andre land og distrikter ikke kan kalles champagne.

Glass

Se også: Vinglass

Hvitvin bør serveres i et mindre glass enn de som er beregnet til rødvin, de bør romme 30 – 60 cl. De kan også være litt smalere enn rødvinsglass, smalere fasong vil tillate å kondensere aromaene. Hvitvin bør serveres i et avlangt (tulipanformet) glass med forsiktig utfoldende kanter. Hvitvin trenger ikke stor kontakt med luft på overflaten. Et større glass kan forårsake at en delikat aroma av hvitvin vil gå seg vill. Før var hvitvinsglassene mer kuppelformet, rundere med større åpning, fordi vinen stort sett var søtere og hadde mindre aroma. Glassene bør fylles litt over en tredjedel.


Temperatur

Hvitvin bør serveres kjøligere enn en rødvin, gjerne ved 6–12°C.

Skal den drikkes til mat kan lettere viner av druer som sauvignon blanc, riesling og pinot gris serveres kjølig 8–10°C mens fyldigere viner av druer som chardonnay og semillon bør serveres 10–12°C, som aperitiff kan hvitviner serveres 6–9°C.

Server aldri vinen direkte fra kjøleskapet, åpne den og la den stå litt før servering.

Se også

Referanser

  1. ^ «Forskjellen på rødvin og hvitvin». forskning.no. 29.10.2002. Besøkt 14. november 2016. 
  2. ^ Teague, Lettie (22. august 2014). «The Elegant, Serious Side of Vinho Verde». Wall Street Journal. ISSN 0099-9660. Besøkt 14. november 2016. 
  3. ^ «The Truth About Champagne: What Can And Can’t Be Legally Called Champagne – ToronadoSD» (engelsk). 3. desember 2022. Besøkt 26. september 2023. 
  4. ^ Hoffmann, Esten (1. januar 2023). «Temperatur på vin | En guide til riktig temperatur». Veien til vin. Besøkt 26. september 2023. 
  5. ^ Cereceda, Publicerad: 2016-12-28 Skrivet av: Johan Franco. «Riesling - Lär dig mer i vår druvskola på Vinguiden.com». Vinguiden.com (engelsk). Besøkt 26. september 2023.