Indiansk mytologi
I denne artikkelen vil temaet Indiansk mytologi bli tatt opp, som har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. Indiansk mytologi er et tema av stor relevans i dag, da det har en betydelig innvirkning på samfunn, kultur og dagligliv. Gjennom historien har Indiansk mytologi spilt en grunnleggende rolle i utviklingen av ulike disipliner og har markert viktige milepæler i menneskelig utvikling. Derfor er det avgjørende å fordype seg i de mest relevante aspektene, analysere dens innflytelse i ulike kontekster og utforske fremtidsperspektivene som stammer fra studien. Slik sett søker denne artikkelen å gi en helhetlig og oppdatert visjon av Indiansk mytologi, for å bidra til forståelsen og refleksjon over dens betydning i samtiden.
Indiansk mytologi omfatter mytologi, trosforestillinger og legender fra Nord-Amerikas indianere. Begrepet er slik sett en samlebetegnelse, enten man lar det omfatte alle indianerkulturer i Nord- og Sør-Amerika, eller som her avgrenser det til indianerne i USA og Canada.
Også innenfor USA og Canada lever urfolk under ulike geografiske og materielle vilkår som har preget deres trosforestillinger; fra skoglevende jegere i subarktisk klima, via jegere på præriene og kystindianere som fanget sjøpattedyr til jorddyrkere i tørre områder i sørvest.
Indiansk religion er generelt sett preget av medisinmenn eller sjamanisme, det vil si rituell innvielse til trosinnholdet.
De ulike stammenes trosforestillinger omfatter jordens opprinnelse, menneskenes forhold til dyr, naturkreftene og himmelegemene, og livet etter døden.
Vanlige motiv i indiansk mytologi
- Den høyeste guden, som blant algonkin kalles Manitou og blant lakota kalles Wakan Tanka
- Jorddykkeren, som er skapergudens hjelper i dannelsen av landjorda
- Moder jord. Hos noen indianerstammer finnes fortellinger om hvordan himmelguden og jordgudinnen inngår i et forhold, og blir jordens og/eller menneskenes foreldre. En variant av den veiledende, hjelpende modergudinnen er Bestemor Edderkopp
- Folkevandringen, forestillingen om hvordan menneskene gjennom tiden har klatret oppover, eller kjempet seg ut til dagslys. Her kan den underjordiske før-tilværelsen forstås som en slags jordmor
- Totemdyr, et hjelpedyr som kan gi personer eller stammer særlig kraft og særlige egenskaper. Naturformasjoner eller -elementer kan også inneholde slik kraft.
- Bøffelkvinnen, som lærer folket å fange og å respektere bisonen
- Luringen, «trickster», som skaper kaos, ubalanse og/eller dynamikk
Se også
Norsk litteratur
- Jorden – vår mor, en samling indianske myter og legender fra Nord-Amerika. Utvalg, kommentarer og innledende essay av Tor Åge Bringsværd; oversatt av Arne Ruste, mfl. Bokklubben, 2002. (Verdens Hellige Skrifter; 13) ISBN 82-525-4115-1
- Marion Wood. Ånder, helter og jegere fra nord-amerikansk mytologi. Trohaug forlag, 1981. ISBN 82-90303-43-2
- Eivind Blikstad. Kampen mot det store monsteret, og andre Apache-eventyr. Eide forlag, 1997 ISBN 82-514-0525-4