I dagens verden har Intelligentsia blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på populærkulturen, har Intelligentsia fanget oppmerksomheten til enkeltpersoner fra alle samfunnslag. Med et så bredt omfang er det viktig å fullstendig analysere og forstå betydningen og implikasjonene av Intelligentsia i dag. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Intelligentsia, fra opprinnelsen til dens mulige fremtidige utvikling, for å belyse dette fenomenet og dets innvirkning på hverdagen vår.
Intelligentsiaen (fra russisk: интеллигенция, fra latin: intelligentia) er en betegnelse på en samfunnsklasse med intellektuelle mennesker, spesielt brukt i slaviske land. Begrepet oppstod i Russland på første halvdel av 1800-tallet og spredte seg deretter til de øvrige land i det russiske imperiet Sentral- og Øst-Europa.[trenger referanse] I Norge ble Intelligenspartiet etablert på begynnelsen av 1830-tallet med Johan Sebastian Welhaven som lederskikkelse.
Menneskene i denne sosiale klassen er ofte høyt utdannet, tilhører ingen kirke, stat eller forvaltning, og er ofte forfattere, kunstnere, filosofer eller kulturskribenter.[trenger referanse] I Østblokken var det ofte innen intelligentsiaen en fant dissidentmiljøene, uten at denne unisont sto mot styresmaktene.
Idretts-sosiologen Arve Hjelseth hevder at intelligentsiaen nå er i ferd med å erstattes av en tradisjonell, vesteuropeisk middelklasse.
Det skilles mellom «å være intellektuell» og «å tilhøre intelligentsiaen», da de to uttrykkene ikke er enstydige.