I denne artikkelen vil vi utforske temaet Josef Terbovens kommissariske statsråder i detalj, og ta for seg dets forskjellige fasetter og perspektiver fra et helhetlig syn. Josef Terbovens kommissariske statsråder er et tema med stor relevans i dag, som har skapt omfattende debatt og interesse på ulike områder. I løpet av de neste linjene vil vi analysere den historiske bakgrunnen til Josef Terbovens kommissariske statsråder, dens innvirkning på dagens samfunn, samt mulige fremtidige implikasjoner det kan ha. Vi vil fordype oss i dets dypeste aspekter, med sikte på å tilby en omfattende og berikende visjon av Josef Terbovens kommissariske statsråder, som lar våre lesere få en større forståelse og perspektiv på dette svært relevante emnet.
Josef Terbovens konstituerte («kommissariske») statsråder var statsråder som rikskommissær Josef Terboven under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig utnevnte 25. september 1940 for å bestyre sine fagdepartementer. Leder Vidkun Quisling i Nasjonal Samling (NS) hadde ingen formell makt. Tittelen «konstituert statsråd» ble avløst av tittelen «minister» 25. september 1941.
Fra desember 1940 møtte statsrådene fra NS med Quisling for konferanse. Hver fredag møttes samtlige, inkludert de tre upolitiske statsrådene, til statsrådskonferanse under ledelse av eldste tilstedeværende. Quisling var av og til til stede da også.
Korrekt oversettelse fra tysk kommissarische Staatsräte er egentlig midlertidige, konstituerte eller «befullmektigede statsråder», hvilket ble brukt i senere tyske dokumenter på norsk. Uttrykket «kommissariske statsråder» har imidlertid festet seg, sannsynligvis som et politisk etterkrigsuttrykk.
Fra Terbovens side var ordningen et kompromiss. Han hadde ønsket direkte tysk styre, og ville for all del ikke ha Quisling i en lederrolle fordi han vurderte at det ville øke motstanden mot okkupasjonsmakten. Imidlertid hadde Quisling Hitlers støtte, og kunne ikke helt ignoreres. Det var også Hitlers uttrykte ønske at NS måtte få sin plass.
Det var ti medlemmer av Nasjonal Samling (NS) og tre partiløse, og de skulle være «upolitiske». De bestyrte hvert sitt departement på vegne av Terboven og var i statsrettslig forstand ikke en regjering. De hadde sitt første møte den 26. september 1940. Quisling ledet de faste felles torsdagsmøtene mellom statsrådene, mens statsrådskonferansene på fredagene ble ledet av eldste tilstedeværende. Etter å ha virket i et år, bestemte Terboven at de konstituerte statsrådene skulle tituleres som «minister».
Digitaliserte møteprotokoller fra det kommissariske statsråd 1940-1942 (Digitalarkivet)
| Forgjenger: Administrasjonsrådet |
Okkupasjonsstyre under andre verdenskrig |
Etterfølger: Vidkun Quislings andre regjering |