Kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker

I den moderne verden inntar Kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker en grunnleggende rolle i samfunnet vårt! Enten gjennom sin innvirkning på kultur, kunst, politikk eller teknologi, har Kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker satt et uutslettelig preg på menneskets historie. Fra gammelt av til den digitale tidsalderen har Kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker vært gjenstand for studier, beundring og kontrovers. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker på ulike aspekter av hverdagen, analysere dens innflytelse i fortiden, dens relevans i nåtiden og dens mulige konsekvenser i fremtiden. Vi vil begynne med å undersøke den historiske betydningen av Kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker, og deretter fordype oss i dens betydning i dag og projisere dens mulige utvikling i årene som kommer. Gjør deg klar til å oppdage et uendelig univers av muligheter rundt Kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker!

Kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker var et valgdistrikt for stortingsvalg. Det bestod av byene Hamar og Kongsvinger i Hedmark og Gjøvik og Lillehammer i Oppland. Valgdistriktet ble etablert før Stortingsvalget 1921, da man gikk over til forholdstallsvalg. Valgdistriktet ble avviklet før Stortingsvalget 1953, da man gikk over til fylkesvalgkretser.

Kjøpstedene dannet egne valgkretser ved stortingsvalgene fra 1814 til 1950.

Valgene fram til 1903 foregikk i to omganger. Et valgting av alle stemmeberettigede valgte et antall valgmenn. Valgmennene valgte representant og vararepresentant i et valgmannsting. Disse var vanligvis selv valgmenn, og hadde ikke anledning til å stemme på seg selv.

Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter før stortingsvalget 1844, og valgte da fire representanter sammen med Kristiania.

Fra 1859 til 1903 var Kongsvinger innlemmet i valgkrets med Kristiania og Hønefoss som sammen valgte fire representanter.

Lillehammer og Hamar

Fra 1853 valgte Lillehammer og Hamar sammen én egen representant.

Valgår Representant Valgmannstemmer Vararepresentant
Antall Andel
1853 Rektor Ulrik Frederik Lange, Lillehammer 2 100% Kjøpmann Peter Wilhelm Lorange, Lillehammer
1856 Rektor Ulrik Frederik Lange, Lillehammer 3 100% Prokurator Peter Nicolai Zernichow Arentz, Hamar
1859 rektor Ulrik Frederik Lange, Lillehammer 3 75% Bokhandler Hans Arveschoug Samuelsen, Hamar

Lillehammer, Hamar og Gjøvik

Fra 1862 inngikk Gjøvik i valgkrets med Lillehammer og Hamar, som sammen valgte én egen representant. Fra 1882 ble partitilknytning en faktor ved valgene.

Valgår Representant Parti Valgmannstemmer Vararepresentant
Antall Andel
1862 Amtmann Christian Jensen, Lillehammer 5 100% Kjøpmann F. Hvistendahl
1865 Amtmann Christian Jensen, Lillehammer 4 80% Stiftsamtmann Ludvig Kyhn, Hamar
1868 Amtmann Christian Jensen, Lillehammer 3 75% Stiftsamtmann Ludvig Kyhn, Hamar
1870 Stiftsamtmann Ludvig Kyhn, Hamar 3 75% Foged Hans Sverre Sommerfeldt, Gjøvik
1873 Stiftsamtmann Ludvig Kyhn, Hamar 5 100% Overlærer Karl Kristoffer Nicolai Nilsen, Lillehammer
1876 Stiftsamtmann Ludvig Kyhn, Hamar 5 100% Seminarbestyrer Oluf Saxe, Hamar
1879 Seminarbestyrer Oluf Saxe, Hamar 6 85,7% Kjøpmann Thorstein Lunde, Lillehammer
1882 Seminarbestyrer Oluf Saxe, Hamar Høyre 8 72,7% Byfoged Carl Voss, Hamar
1885 Seminarbestyrer Oluf Saxe, Hamar Høyre 11 91,7% Overrettssakfører Peder Nikolai Freiberg Hanssen, Lillehammer
1888 Seksjonsingeniør Peder Nilsen, Hamar Høyre 14 100% Kompanikirurg Nicolai Lauritz Hesselberg Grønstad, Lillehammer
1891 Advokat Gustav Heiberg, Hamar Venstre 11 84,6% Kjøpmann Thorstein Lunde, Lillehammer
1894 Stiftsamtmann Oscar Mørch, Hamar Høyre 14 66,7% Overrettssakfører Ingvar Lysgaard Schey, Lillehammer
1897 Statsminister Johannes Steen, Stavanger Venstre 23 100% Seksjonsingeniør Just Broch, Hamar
1900 Seksjonsingeniør Just Broch, Hamar Venstre 20 50% Redaktør Johan Filseth, Lillehammer
1903 Overrettssakfører Axel Thallaug, Lillehammer Høyre 23 54,8% Kjøpmann Gabriel Platou, Hamar

Valgresultat 1906-1918

I perioden 1906-1918 var de fire byene for første gang omfattet av samme valgkrets. Valgene praktisert som flertallsvalg, og valgte én representant.

Valgår Venstre Samlingspartiet Socialistene Arbeiderdemokratene
1. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906 173(V)
132(V og T) 		13,8% 1 067 48,1% 1 284 55,1% 719 32,4% 1 045 44,8% 125 5,6%
1909 1 670(H og FV) 38,6% 2 550 56,1% 1 489 34,4% 1 986 43,7% 544 12,6%
626(H og FV) 14,5%
1912 817(V og A) 17,0% 2 508(H og FV) 52,1% 1 489 30,9%
1915 479 7,9% 3 249(H og FV) 53,6% 2 335 38,5%
1918
Hamar og Kongsvinger 		329(V og A) 11,0% 1 432(H og FV) 47,7% 1 722 54,3% 1 232 41,1% 1 443 45,5%
1918
Lillehammer og Gjøvik 		240(V og A) 7,0% 1 817(H og FV) 52,7% 1 381 40,1%

Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Kongsvinger

Valgår Representant Parti Vararepresentant
1906 Overrettssakfører Axel Thallaug, Lillehammer Samlingspartiet Kjøpmann og banksjef Gabriel Andreas Stoud Platou, Hamar
1909 Overrettssakfører Axel Thallaug, Lillehammer Høyre og Frisinnede Venstre Kjøpmann og banksjef Gabriel Andreas Stoud Platou, Hamar
1912 Overrettssakfører Axel Thallaug, Lillehammer Høyre og Frisinnede Venstre Adjunkt Hans Jenssen, Hamar
1915 Overrettssakfører Axel Thallaug, Lillehammer Høyre og Frisinnede Venstre Disponent A. Braaten, Kongsvinger

Hamar og Kongsvinger

Valgår Representant Parti Vararepresentant
1918 Lærer og klokker Elias Trætteberg, Hamar Høyre og Frisinnede Venstre Overrettssakfører O. A. Herud, Kongsvinger

Lillehammer og Gjøvik

Valgår Representant Parti Vararepresentant
1918 Distriktslege Ellef Marcussen, Gjøvik Høyre og Frisinnede Venstre Overrettssakfører Axel Thallaug, Lillehammer

Representanter valgt ved forholdstallsvalg

1. representant 2. representant 3. representant
1921 Nils Erik Flakstad, H Fredrik Monsen, Ap Simen Fougner, FV
1924 Nils Erik Flakstad, H August Clifton, H Fredrik Monsen, NKP
1927 Fredrik Monsen, Ap Erling Bühring-Dehli, H Edv. Endresen, Ap
1930 Erling Bühring-Dehli, H Fredrik Monsen, Ap Johan Alfred Svendsen, H
1933 Fredrik Monsen, Ap Johan Alfred Svendsen, H Niels Ødegaard, Ap
1936 Fredrik Monsen, Ap Sigbjørn Mustad, H Niels Ødegaard, Ap
1945 Fredrik Monsen, Ap Leif Bjorholt Burull, H Anders Hove, Ap
1949 Sigurd Pedersen, Ap Anders Hove, Ap Guttorm Granum, H

Referanser

  1. ^ Tallak Lindstøl (1914). «Stortinget og statsraadet 1814-1914». 
  2. ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  3. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  4. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  5. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  6. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  7. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot