Klasse (biologi)
I dagens verden har Klasse (biologi) blitt et tema av stor betydning og interesse, både for eksperter og allmennheten. Siden fremveksten har Klasse (biologi) fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og nasjonaliteter, og skapt debatter og diskusjoner på ulike områder. Dens innvirkning har vært så betydelig at den har klart å påvirke beslutningstaking på globalt nivå, samt utviklingen av ulike bransjer og sektorer. I denne artikkelen vil vi analysere i dybden relevansen av Klasse (biologi), dens implikasjoner og mulige fremtidsscenarier, for å kunne tilby en helhetlig visjon om dette temaet som har preget et før og etter i dagens samfunn.
Klasse (Latin: classis) er en kategori brukt i den biologiske systematikken; en klasse kan omfatte én eller flere beslektede ordener, og én eller flere beslektede klasser sammenfattes som rekke i Dyreriket eller divisjon i Planteriket. Som hos andre kategorier (med unntak av arten) er det et skjønnsspørsmål hvilken gruppe man velger å kalle klasse, og kriteriene for hva som er en klasse varierer fra rekke til rekke hos dyr og fra divisjon til divisjon hos planter. Dagens systematikk er derfor mer opptatt av organismenes slektskap eller stamtre enn av kategorier, men formelle enheter som klasse brukes gjerne i floraer, allmenlitteratur og lærebøker hvor oversikt er viktigere enn detaljene i stamtreet.
I Dyreriket slutter det vitenskapelige navnet for en klasse vanligvis på -a, for eksempel Mammalia (pattedyr), Insecta (insekter) og Asterozoa (sjøstjerner og slangestjerner).
I botanikken dannes det vitenskapelige navnet for en klasse ved at roten på typusslektens navn får endelsen -phyceae (for alger), -opsida (for landplanter) eller -mycetes (for sopper). De tilsvarende endelsene for underklasser er -phycidae, -idae og -mycetidae.
Eksterne lenker
- Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata
|
Wiktionary: klasse – ordbokoppføring |