I dagens verden er Lappobevegelsen et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og kulturer. Dens relevans har gitt seg utslag i den omfattende mediedekningen den har fått, samt i den økende interessen den har vakt i ulike samfunnssektorer. Både eksperter og hobbyfolk har funnet grunner til å dedikere tid og ressurser til å utforske dette emnet og dets implikasjoner. I denne artikkelen vil vi undersøke Lappobevegelsen fra forskjellige vinkler, analysere dens innvirkning på ulike områder og tilby perspektiver for bedre å forstå viktigheten i den nåværende konteksten.
Lappobevegelsen | |||
---|---|---|---|
Land | Finland | ||
Leder(e) | Vihtori Kosola | ||
Ideologi | nasjonalisme, antikommunisme | ||
Grunnlagt | 1929 | ||
Nedlagt | 1932 | ||
Opphørt | 1932 | ||
Lappobevegelsen (på finsk Lapuan liike, på svensk Lapporörelsen) var en finsk antikommunistisk og fascistisk bevegelse som ble opprettet i 1929 i Lappo i Österbotten. Den fikk støtte fra bønder som hadde kjempet for de hvite under den finske borgerkrigen i 1918, men også fra deler av hæren, kirken og industrien. Disse gruppene var misfornøyd med regjeringens forsoningspolitikk etter borgerkrigen som i stor grad gav amnesti til de røde. Førere for bevegelsen var storbonden Vihtori Kosola (1884–1936) og general Kurt Wallenius (1893–1984). I Mäntsälä-opprøret (finsk Mäntsälän kapina) i 1932 forsøkte bevegelsen å begå statskupp, men dette ble forhindret og bevegelsen oppløst etter etter en rettssak samme høst. Den politiske kampen fortsatte i Fosterländska folkrörelsen (finsk Isänmaallinen kansanliike, IKL), et parti som hadde et reaksjonært og nazistisk program, særlig i krigsåra mot Sovjetunionen under vinterkrigen 1939–1940 og fortsettelseskrigen 1941-44.