I denne artikkelen skal vi analysere betydningen av Mangrove i dagens samfunn. Mangrove har vært et tema for debatt og diskusjon i lang tid, og dets innflytelse på ulike områder av menneskelivet er ubestridelig. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Mangrove satt et uutslettelig preg på menneskehetens historie. Gjennom denne analysen vil vi utforske dens innvirkning på kultur, økonomi, politikk og teknologi, og reflektere over dens relevans i samtiden. Med ekspertintervjuer og statistiske data vil vi oppdage hvordan Mangrove har formet måten vi tenker og handler på, og hvordan den fortsetter å spille en avgjørende rolle i folks daglige liv.
Mangrover (fra engelsk mangrove; første ledd av uviss opprinnelse; annet ledd engelsk grove, «skogholt, treklynge») er trær og busker som er tilpasset å vokse i sjøvann i tropiske strøk. Der danner de mangroveskoger, også kalt mangrovesumper. På andre språk brukes ordet «mangrove» både om de enkelte trærne, og skogene de danner.
Trærne tilhører mange ulike plantefamilier, men for å løse problemene som voksestedet medfører, har de utviklet de samme løsningene. Dette er et eksempel på konvergent evolusjon. De viktigste artene tilhører akantusfamilien, Combretaceae, palmefamilien, Rhizophoraceae og kattehalefamilien.
Mangrover er taksonomisk mangfoldige, som et resultat av konvergent evolusjon i flere plantefamilier. De forekommer over hele verden i tropene og i subtropisk klima og til og med noen tempererte kystområder, hovedsakelig mellom breddegradene 30° N og 30° S, med det største mangroveområdet innenfor 5° fra ekvator. Mangroveplantefamilier dukket først opp under de geologiske epoker fra sen kritt til paleocen, og ble vidt distribuert delvis på grunn av bevegelsen av tektoniske plater. De eldste kjente fossilene av mangrovepalmer er datert til for 75 millioner år siden.
(en) Mangrove – galleri av bilder, video eller lyd på Commons