I dagens verden har Mont Perdu blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Siden det dukket opp har Mont Perdu skapt debatt og kontrovers, og gitt opphav til en rekke meninger og tilnærminger som gjenspeiler mangfoldet av perspektiver på dette emnet. Ettersom Mont Perdu fortsetter å fange samfunnets oppmerksomhet, er det viktig å nøye undersøke dets implikasjoner, konsekvenser og mulige løsninger. I denne artikkelen vil vi uttømmende utforske alle aspekter knyttet til Mont Perdu, og gi leseren en fullstendig og oppdatert visjon av dette emnet som er så relevant i dag.
Pyrenéene, Mont Perdu | |||
---|---|---|---|
UNESCOs verdensarv | |||
Land | Spania Frankrike | ||
Sted | Pyreneene, regionene Aragón og Occitanie | ||
Innskrevet | 1997 | ||
Kriterium | III, IV, V, VII, VIII | ||
Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
Referanse | UNESCO nr. 773 | ||
Monte Perdido (spansk) eller Mont Perdu (fransk, begge navnene betyr det skjulte/tapte fjellet) er det tredje høyeste fjellet i Pyreneene, 3 355 moh. Fjellet ligger i Spania, nær den fransk-spanske grensen. Fra fransk side er fjellet skjult av fjelltoppene ovenfor Cirque de Gavarnie og Cirque d'Estaubé. Fjellet ligger midt i den spanske Ordesa y Monte Perdido nasjonalpark som ble opprettet i 1918.
Fjellet har vært et verdensarvområde siden 1997, og ble utvidet i 1999. Verdensarvområdet har nå en utstrekning på 306 km² og omfatter områder både i Spania og Frankrike.
Fjellet er en typisk pyramidetopp, dannet av breskuring i istiden. Mont Perdu-breen på nordsiden av toppen har en utstrekning på 0,36 km².
Nasjonalparken har blitt utvidet siden den første fredningen i 1918; fra 21 til 156 km². Det finst mer enn 1500 blomsterarter, 171 fuglearter og 32 ulike pattedyr i Ordesa. En karakterart i parken er den store lammegribben. 5% av artene i området er endemiske.
Innenfor verdensarvområdet ligger på spansk side to av Europas største og dypeste canyoner. På fransk side ligger tre store botner, dalområder dannet gjennom bre-erosjon.
Verdensarvområdet har også en kulturlandskapsdimensjon: dette fjellområdet er preget av flere tusen års beiting fra husdyr.
Førstebestigningen var i 1802.
Det er lettest å nå fjellet fra den spanske sida. En rute begynner ved landsbyen Torla i Aragón langs den store Ordesadalen, og så opp gjennom Circo de Soaso før man må klatre opp ei bratt klippe til toppen.