Passio Olavi

I dag er Passio Olavi et relevant tema som er tilstede i hverdagen til mange mennesker. Dens innvirkning dekker ulike aspekter, fra måten vi kommuniserer på til måten vi får tilgang til informasjon på. Det er et tema som genererer motstridende meninger og har utløst debatter over hele verden. Passio Olavi er et konsept som har utviklet seg over tid, tilpasset nye realiteter og trender. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Passio Olavi og analysere dens implikasjoner i dagens samfunn.

Gerhard Munthes vignett til Olav den helliges saga i Heimskringla viser St. Olav som himmelkongen

Passio Olavi, egentlig Passio et miracula beati Olavi (Hellig Olavs lidelse og undergjerninger eller Hellig Olavs liv og jærtegn) er en samling legender omkring den norske rikshelgenen Olav den hellige. Teksten ble antagelig samlet mens Øystein Erlendsson var erkebiskop i Nidaros (1159–1188), og er muligens skrevet av Øystein selv.

Egil Kraggerud daterer Passio Olavi til ca. 1150-1160.

Teksten finnes i to versjoner; den lange er kjent i en norrøn utgave fra Gammelnorsk homiliebok, og skulle leses ved Olsok. En kortere versjon på latin må ha hatt vid utbredelse, og er funnet flere steder i Europa: England, Frankrike, Wien, Finland. Den lange versjonen er også kjent i et engelsk håndskrift, fra Fountains Abbey i York, som var Lyseklosterets moderkloster.

Moderne utgaver

Referanser

  1. ^ Egil Kraggerud. «Hellig-Olavs dåp hos Theoricus Monachus og i hans kilder». I: Collegium Mediviale, 2012, side 107.
  2. ^ a b c Gro Steinsland i innledningen til teksten i antologien Draumkvedet, og tekster fra norrøn middelalder, 2004.