Denne artikkelen vil ta opp temaet Planlagt by, som har vært gjenstand for interesse og debatt i dagens samfunn. Planlagt by har vakt nysgjerrighet og har vært gjenstand for studier og forskning av ulike eksperter og spesialister på området. Opp gjennom historien har Planlagt by spilt en relevant rolle i ulike sammenhenger og har generert motstridende meninger, noe som har bidratt til å berike debatten rundt dette temaet. Med sikte på å gi en helhetlig og oppdatert visjon av Planlagt by, vil dets ulike fasetter, dets innvirkning på samfunnet og fremtidsperspektivene som er sett for seg i forhold til dette temaet bli analysert.
Planlagt by eller ny by er en by eller et tettsted som har blitt planlagt fra begynnelsen av og som har vokst frem mer eller mindre i tråd med planen. Flere av verdens hovedsteder er slike planlagte byer, blant annet Washington D.C. i USA, Canberra i Australia, Brasília i Brasil, Islamabad i Pakistan og Dodoma i Tanzania. Planlagte byer er vanligvis konstruert i tidligere underutviklede områder. Det i kontrast til samfunn som har utviklet seg mer tilfeldig etter hvert som behovene og vanskelighetene har meldt seg.
Planlagte byer finnes også i en rekke tidligere kolonier, ikke minst i Nord- og Sør-Amerika.
I Storbritannia brukes betegnelsen new town på planlagte byer som ble grunnlagt i det 1900-tallet for å avlaste storbyene. Eksempler på slike byer er Telford og Milton Keynes.
Nye byer har blitt planlagt i Europa siden den greske antikken. Grekerne bygde nye kolonibyer som var polis slik moderbyen var det. De var heller «datterbyer» enn kolonier i moderne forstand ved at fungerte selvstendig og mer eller mindre uavhengig av «moderbyen». Også antikkens romerne grunnla nye kolonibyer rundt om i Romerriket. Det er imidlertid også spor av planlagt bosetninger av ikke-romersk opprinnelse forhistoriske Nord-Europa.
De fleste planlagte bosetningene i middelalderen ble opprettet i perioden fra rundt 1100- til 1300-tallet. Alle former for landherrer, fra de med høyest til de med lavest rang, forsøkte å opprette landsbyer og byer på sine eiendommer, for således å skape økonomisk, politiske og/eller militær makt. Bosetterne var vanligvis tiltrukket av fordeler av skattemessige, økonomiske og lovmessig art gitt av landherren. Eller de ble tvangsflyttet fra andre steder på hans eiendommer. De fleste nye byene ble ganske små, som eksempelvis bastidene i sørvestlige Frankrike. Men en del av dem ble betydningsfulle byer, eksempelvis Canberra, Cardiff, Leeds, Hertogenbosch, Montauban, Bilbao, Malmö, Lübeck, München, Berlin, Bern, Klagenfurt, Alessandria, Warszawa og Sarajevo.