Polakker

Polakkers tema er et som har fanget oppmerksomheten til så mange mennesker rundt om i verden. Fra starten i antikken til dens relevans i det moderne samfunn har Polakker opprettholdt sin betydning gjennom årene. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Polakker, fra dens innvirkning på dagliglivet til dens innflytelse på populærkulturen. Gjennom detaljert analyse håper vi å oppdage ny innsikt og bedre forstå rollen Polakker spiller i livene våre. Dette emnet vil utvilsomt forbli relevant i årene som kommer, og vi er glade for å fordype oss i studien.

Polakker (fra polsk polak) er en slavisk folkegruppe som snakker det vestslaviske språket polsk. 98 % av Polens befolkning er polakker. Polsk tales også i Vilnius fylke i Litauen. Det bor også rundt 20 millioner polske statsborgere utenfor Polens grenser, primært som arbeidsinnvandrere i andre EU- og EØS-land i kortere eller lengre perioder.

I senere år har mange polakker innvandret til Norge. Det ble i 2011 ble anslått å være i alle fall 120,000 fastboende polakker i Norge, noe som gjør dem til den største immigrantgruppen I Norge.

Eksonym

Det norrøne ordet for polakker er «læsir».

fragment av Sagaen «...Tryggvi ok Tvívívill höfðu komit 12 skipum: Læsir hafði skeið ok alla skipaða með köppum»

Referanser

  1. ^ «polakk», NAOB
  2. ^ «120.000 polakker i Norge (Innenriks)», Aftenposten.no
  3. ^ «Laesir is the Old Norse term for the Ljachar, a people near the Vistula in Poland», i: Andersson, Theodore Murdock; Gade, Kari Ellen: Morkinskinna : The Earliest Icelandic Chronicle of the Norwegian Kings (1030-1157). ISBN13 9780801436949; s. 471; «The word here for Poles is "Laesum" - the dative plural from a nominative plural "Laesir"», i: The Ukrainian review. 1963. s. 70
  4. ^ Äfven i ett annat slaviskt lånord år ja substitueradt med æ, nåmligen læsir = Ijach, n. pi. Ijasi «Polack», i: Olrik, Axel: Festskrift til Vilh. Thomsen, s. 126 f.; Arkiv för nordisk filologi: t. 19-20. s. 280
  5. ^ Kwartalnik historyczny, Instytut Historii. Polska Akademia Nauk. t. 108, edition 1-3. 2001, s. 18, op. cit. Sagubrod, s. 64