I dag er Postkort et tema av generell interesse som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Over tid har Postkort utviklet seg og implikasjonene har blitt stadig mer relevante på ulike områder av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Postkort og analysere dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til den nåværende situasjonen skal vi undersøke hvordan Postkort har påvirket og inspirert enkeltpersoner, samfunn og hele samfunn. I tillegg vil vi ta opp utfordringene og mulighetene som Postkort gir, samt mulige løsninger og tilnærminger for å møte dem. Bli med oss på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen om Postkort!
Postkort er et kort av papir med avsatt plass til en adresse, en melding og ofte et bildemotiv og som blir sendt i posten. Uttrykket brukes både om ferdig frankerte brevkort og om prospektkort med en illustrasjon på den ene sida.
De første postkortene oppstod i Østerrike i 1869. Ordningen kom til Norge allerede i 1871. Postkortene hadde opprinnelig ferdig påtrykt verditegn eller porto og ble kalt «Correspondance-Kort». Seinere innførte Postverket betegnelsen «brevkort», og fra 1962 «postkort». Slike postkort koster i dag det samme som «A-post» og kan sendes mellom steder i Norge. På begynnelsen av 1900-tallet, i en tid før det fantes moderne bildemedier som TV, film og internett, var postkort svært populære. Sammen med aviser og tidsskrifter var postkort en viktig kilde til spredning av blant annet aktuelle nyhets- og kjendisbilder. I dag er gamle post- og prospektkort ettertraktede, kulturhistoriske samlerobjekter. Før 1905 var det ikke tillatt å skrive annet enn mottakerens navn og adresse på postkortets bakside. Hilsener skulle stå på forsiden, ofte i et felt nederst på kortet. Men så ble fine motiver ettertraktet, så i mai 1905 fikk man delt bakside der hilsener også kunne skrives på baksiden i likhet med mottagers navn/adresse, slik at motivet på forsiden ikke ble forringet. |