Nå for tiden er Raps et tema på alles lepper. Betydningen av Raps har økt gjennom årene, og har blitt et sentralt punkt på ulike samfunnsområder. Enten i politikk, økonomi, vitenskap, helse, kultur og mange andre aspekter, har Raps tatt en relevant rolle som ikke kan overses. Denne artikkelen tar sikte på å fordype seg i de forskjellige aspektene knyttet til Raps, analysere virkningen, utfordringene og mulige implikasjoner for fremtiden. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å ta opp fra ulike perspektiver viktigheten av Raps i dag og dens projeksjon i de kommende årene.
Raps | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Brassica napus oleifera | |||
Populærnavn | |||
raps | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planter | ||
Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
Klasse | Tofrøbladete planter | ||
Orden | Korsblomstordenen | ||
Familie | Korsblomstfamilien | ||
Slekt | Kålslekta | ||
Art | Fôrkål | ||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | tempererte regioner av Eurasia |
Raps (Brassica napus subsp. oleifera) er en kulturplante med karakteristiske gule blomster, og er i samme slekt som kål, og er samme art som kålrot. Raps dyrkes av bønder i Amerika og Europa. Raps treskes med en skurtresker om høsten slik som korn høstes. Rapsfrøene er små og nesten helt svarte. Vanninnhold ved høsting bør helst være lavt, men oljeinnholdet er opp i mot 50 %.
Raps antas ha oppstått som en spontan allopolyploid mellom rybs og kål.
Raps er en plante som trenger mye Svovel (S) og også ganske mye Nitrogen (N). Raps trenger ikke sprøyting på grunn av rask etablering om våren. Dette gjør at rapsen utkonkurrerer ugresset. I konvensjonelt landbruk behandles rapsplanten med 2-3 skadedyrbehandlinger: 1-2 behandlinger mot rapsglansbille og i enkelte år en behandling mot jordloppe. Rapsplanten behandles også under blomstringen mot soppsykdommer som storknollet råtesopp. Rapsfrøene er meget små, noe som gjør at såmengden er 0,7-1,2 kg pr mål.
Raps finnes i to varianter, høstraps og vårraps, avhengig av årstiden de sås på. Vårrapsen er mer hardfør og krever mindre gjødsel, mens høstrapsen har høyere oljeinnhold. Det er vårrapsen som er mest populær i Norge, men høstraps dyrkes også innenfor Norges grenser.
Oljen som presses fra de små, svarte frøene kalles rapsolje, og kan brukes som matolje og brensel (biodiesel). Melet som blir igjen brukes i kraftfôrindustrien.