Riffjellene
I våre dager er Riffjellene et tema som har fått stor relevans i samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på økonomien, teknologien, kulturen eller politikken, har Riffjellene blitt en nøkkelbrikke i den nåværende dynamikken. Dens innflytelse er merkbar på alle områder, og genererer debatter, kontroverser, fremskritt og betydelige endringer. Dette er grunnen til at det er nødvendig å analysere i dybden alle aspekter knyttet til Riffjellene, for å forstå omfanget og implikasjonene i den moderne verden. Derfor vil vi i denne artikkelen fordype oss i studiet av Riffjellene, og utforske dens forskjellige fasetter og dens innvirkning på dagens samfunn.
| Riffjellene | |||
|---|---|---|---|
_-_Air_Photo_by_sebaso.jpg) | |||
| Geografi | |||
| Land |  Marokko | ||
| Høyeste punkt | |||
| Navn | Jebel Tidirhine | ||
| Høyde | 2 456 moh. | ||
| Beliggenhet | |||
Riffjellene, eller bare Rif, er en fjellkjede og et geografisk område langs Marokkos middelhavskyst. Navnet kommer fra berbisk Arif. Området strekker seg Kapp Spartel og Tanger i vest til Ras Kebdana og elva Moulouya i øst, og fra Middelhavet i nord til elva Ouargha i sør.
Fjellkjeden er ikke en del av Atlasfjellene i geologisk forstand, men tilhører samme fjellkjedefoldning som Gibraltarklippen og Cordilleras Béticas i Spania. Den høyeste toppen er Jbel Tidirhine på 2 456 moh. Riffjellene er det mest nedbørrike området i Marokko, og enkelte steder har en årsnedbør på over 2000 mm.
Riffjellene var dekket av skog, og vegetasjonen var lite påvirket av menneskelig virksomhet helt fram Saʿdiene kom til makten på 1500-tallet. Skogene er nå fragmenterte og inngår i et lappeteppe som ellers består av maquis, beitemark og åkre. Det vanligste treet er korkeik som danner store skoger på sur jord i lavlandet. I denne åpne skogen vokser jordbærtre, trelyng og Cistus. I eroderte daler finnes sandaraksypress. Termomediterran vegetasjon med oliven, mastikstre og johannesbrødtre var vanlig i dalbunnene, men er nå bare bevart noen få steder.
I midlere høyder er det store skoger med den løvfellende arten kanarieeik, noen steder blandet med pyreneereik og strandfuru (subsp. hamiltonii). I de høyeste områdene dominerer atlasseder. Steineik og kermeseik er mindre vanlige enn de andre eikeartene. Den endemiske marokkansk edelgran danner store skoger i vest. Langs elvene vokser svartor sammen med hengebjørk, trollhegg (subsp. baetica) og portugalhegg. Det finnes også rike våtmarker med interessant flora, blant annet myrer med torvmose. Rif er kjent for Rifkrigen, der spanjoler og franskmenn kjempet en langvarig kamp mot berbiske opprørere på 1920-tallet. Klima og jordsmonn passer godt til å dyrke cannabis, og det meste av den marokkanske produksjonen skjer i Riffjellene. I 2003 ble 134 000 ha brukt til cannabisdyrking, og Marokko leverte 42 % av verdensproduksjonen av hasjisj.
Referanser
- ^ Rif Peakbagger.com
- ^ a b S.D. Muller m.fl. (2015). «Vegetation history of the western Rif mountains (NW Morocco): origin, late-Holocene dynamics and human impact». Vegetation History and Archaeobotany. 24 (4): 487–501. ISSN 1617-6278. doi:10.1007/s00334-014-0504-9.
- ^ C.R. Pennel (2017). «How and why to remember the Rif War (1921–2021)». The Journal of North African Studies. 22 (5): 798–820. ISSN 1362-9387. doi:10.1080/13629387.2017.1361826.
- ^ P.-A. Chouvy (juni 2006). «Moroccan Roll». High Times: 58–62. ISSN 0362-630X.
