Rutenia

Rutenia-temaet har vært gjenstand for debatt og kontrovers gjennom historien. Fra opprinnelsen til i dag har Rutenia spilt en viktig rolle i ulike aspekter av samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter og perspektiver på Rutenia, og analysere dens innvirkning på kultur, politikk, økonomi og andre områder. I tillegg vil vi undersøke aktuelle trender knyttet til Rutenia og dens innflytelse på den moderne verden. Gjennom en uttømmende analyse tar vi sikte på å belyse viktigheten og relevansen av Rutenia i den nåværende konteksten, og gi en omfattende og oppdatert visjon om dette svært relevante temaet.

Rutenske områder rundt år 1000

Rutenia er et navn som brukes om deler av Øst-Europa som var befolket av østslaviske folk. I tillegg har navnet blitt brukt på en rekke stater som har eksistert i dette området. Egentlig er ordet en latinsk variant av Rus', et navn på en folkegruppe og middelalderstaten Kiev Rus.

Den videste historiske bruken av begge ordene Rus' og Rutenia har vært om et område bestående av Ukraina, Belarus, samt mindre deler av Russland, Slovakia og Polen. På grunn av kontinuerlig politisk ustabilitet kan benevnelsen Rutenia ha ulik betydning avhenging av hvem, hvorfor og når det brukes.

Rutensk og rutenere var under Habsburgmonarkiet det offisielle navnet på de ukrainsktalende innenfor imperiet. På 1890-tallet begynte rutenske nasjonalister å bruke betegnelsen rutensk-ukrainsk og senere ukrainsk for å understreke fellesskapet med den ukrainsk-talende befolkningen i vestlige deler av det russiske riket.

Rutenia har også vært brukt som et synonym på Russland. For eksempel har Belarus vært kalt Hviterutenia. I Vesten har ordet mer eller mindre gått ut av bruk, men brukes fortsatt i noen grad om det vest-ukrainske fylket Zakarpatska (Karpato-Rutenia). Dette området var i perioden 19381939 en selvstendig stat under navnet Karpato-Ukraina.

Den litauiske hovedstaden Vilnius var befolket av stedlige rutenere da byen fikk byrettigheter i 1387.

Referanser

  1. ^ Mick, Christoph (2016). Lemberg, Lwow, and Lviv 1914-1947: Violence and Ethnicity in a Contested City. Purdue University Press, s.11.

Eksterne lenker