I dagens verden har Selskapsform blitt et tema med stor relevans og interesse. Med tiden har Selskapsform vist seg å være et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og skaper debatter, motstridende meninger og endeløse refleksjoner. Betydningen av Selskapsform ligger i dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet, fra politikk til populærkultur. På samme måte har Selskapsform vært gjenstand for studier og forskning, og har gitt opphav til en rekke fremskritt og oppdagelser som har revolusjonert vår forståelse av verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen av Selskapsform og dens innflytelse på ulike samfunnssfærer.
Selskapsform er en kategorisering av den rettslige statusen til et selskap. Valg av selskapsform har betydning for eiernes ansvar, krav om aksjekapital og selskapets status som juridisk person.
Det må skjelnes mellom selskapsform og virksomhetsorganisering. Et selskaps virksomhetsorganisering (eksempelvis konsern, konglomerat, morselskap, datterselskap, indre selskap, skallselskap og stråselskap) beskriver hvorledes virksomheten er strukturert, gjerne ut fra skatte- eller markedsføringshensyn, men har ikke betydning for selskapets juridiske status.