Sentraleuropeisk tid
I dagens verden er Sentraleuropeisk tid et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på et personlig, faglig eller akademisk nivå, har Sentraleuropeisk tid fanget oppmerksomheten til enkeltpersoner i alle aldre og yrker. Dens innvirkning og innflytelse er tydelig på ulike områder, fra populærkultur til vitenskap og teknologi. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj fenomenet Sentraleuropeisk tid og dets betydning i det moderne samfunn, og analysere dets implikasjoner og konsekvenser i ulike sammenhenger.
| blå | Vesteuropeisk tid (UTC+0) Vesteuropeisk sommertid (UTC+1) |
| lyseblå | Vesteuropeisk tid (UTC+0) |
| rød | Sentraleuropeisk tid (UTC+1) Sentraleuropeisk sommertid (UTC+2) |
| gul | Østeuropeisk tid (UTC+2) Østeuropeisk sommertid (UTC+3) |
| lysegul | Kaliningradtid (UTC+2) |
| grønn | Moskvatid, Minsktid (UTC+3) |
Sentraleuropeisk tid eller Central European Time (CET) er tidssonen som ligger en time før GMT/UTC, og skrives dermed gjerne GMT+1 eller UTC+1. CET var før også kjent som Middeleuropeisk tid (Middle European Time – MET).
Bruk
Ett land bruker CET hele året:
Følgende land og territorier bruker CET kun i vinterhalvåret:
- Albania
- Andorra
- Belgia
- Bosnia-Hercegovina
- Danmark (utenom Færøyene og Grønland)
- Frankrike
- Gibraltar
- Italia
- Kroatia
- Liechtenstein
- Luxembourg
- Nord-Makedonia
- Malta
- Monaco
- Nederland
- Norge
- Polen
- San Marino
- Serbia og Montenegro
- Slovakia
- Slovenia
- Spania (utenom Kanariøyene)
- Sverige
- Sveits
- Tsjekkia
- Tunisia
- Tyskland
- Ungarn
- Vatikanstaten
- Østerrike