Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet)
I denne artikkelen vil Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) og dens innvirkning på ulike sider ved dagens samfunn bli diskutert. Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) er et tema som har skapt stor interesse de siste årene, på grunn av sin relevans på ulike områder, som politikk, økonomi, teknologi og kultur. Gjennom de neste linjene vil utviklingen og implikasjonene av Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) bli analysert, så vel som dens innflytelse på menneskelig atferd og måten vi forholder oss til verden rundt oss på. Likeledes vil ulike perspektiver og tilnærminger angående Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) bli tatt opp, med det formål å gi en helhetlig visjon som lar oss forstå viktigheten og omfanget i dag.
Statsdumaen var en lovgivende forsamling i Russland som var virksom mot slutten av Det russiske keiserdømmets eksistens. Statsdumaen ble samlet fire ganger, første gang i 1905, siste gang i perioden 1912-1917.
Presset av den russiske 1905-revolusjonen utstedte tsarens minister Sergej Witte den 6. august 1905 en erklæring om innkalling av en statsduma, opprinnelig forstått som et rådgivende organ. I Oktobermanifestet lovet tsaren ytterligere borgerlige rettigheter, en representativ statsduma med lovgivende funksjon og makt til å følge opp utøvelsen av disse. Statsdumaen var underhuset i et parlament hvor det keiserlige russiske statsrådet var overhuset.