Denne artikkelen vil ta for seg temaet Storkobbe, som har fanget oppmerksomheten til enkeltpersoner fra ulike disipliner og interesser. Storkobbe har vært gjenstand for studier, debatt og refleksjon over tid, dets implikasjoner og relevans er udiskutable i _var2-feltet. Gjennom en helhetlig tilnærming vil ulike perspektiver, forskning og meninger angående Storkobbe bli utforsket, for å gi et fullstendig og oppdatert syn på dette temaet. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på individnivå, har denne artikkelen som mål å gi en detaljert og kritisk visjon av Storkobbe, med det formål å berike kunnskapen og forståelsen til de som leser den.
Storkobbe | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Erignathus barbatus Erxleben, 1777 | |||
Populærnavn | |||
storkobbe (blåsel) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Pattedyr | ||
Orden | Rovpattedyr | ||
Familie | Selfamilien | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
NT —
Nær truet | |||
Økologi | |||
Habitat: | hav | ||
Utbredelse: | |||
Storkobbe (Erignathus barbatus), også kalt blåsel eller bartesel, er en av de største selene i norske arktiske farvann. De er godt kjent på grunn av de lange bartene. Storkobben kan bli opptil 3,75 m lang, og veie opp mot 400 kg, men gjennomsnittlig veier de rundt 230 kg.[trenger referanse]
Storkobben opptrer stort sett alene i de isfylte delene av Barentshavet, som regel i drivis, men sjelden blir den observert nedover langs norskekysten. Storkobbene kaster (føder) om våren og selungen veier rundt 35-40 kg og etter tre uker dieperiode veier selungene rundt 100 kg. Storkobbene har en komplisert diett der de spiser alt fra bunndyr til fisk, og da spesielt polartorsk. Etter at ungen er ferdig diet, kommer paringsperioden der de voksne hannene skaper en undervannslyd («sang») for å tiltrekke seg hunnene. Storkobbene kan leve i 25–30 år i naturen, og tilhører de ekte selene (Phocidae). Storkobben, eller blåsel som den også kalles, har fått navnet sitt på grunn av de lange bartene den har rundt munnpartiet. Disse barten fungerer som et føleorgan i vannet, og hjelper selene med å finne mat. Selv om storkobben kan veie opp mot 400 kg, er den en ganske sky og forsiktig sel, og trekker seg som regel unna når den kommer i nærheten av mennesker.
Phocidae |
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kladogrammet over viser slektskapet mellom de eksisterende artene i selfamilien.