Svartjord
I våre dager har Svartjord fått viktig relevans i dagens samfunn. Enten på grunn av dens innvirkning på populærkulturen, dens innflytelse på politiske beslutninger eller dens relevans i det vitenskapelige feltet, har Svartjord fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. I denne artikkelen vil vi grundig utforske fenomenet Svartjord og dets innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Fra opprinnelsen til dens utvikling i dag, vil vi analysere i detalj hvordan Svartjord har satt sitt preg på samfunnet og hvordan det fortsetter å påvirke hverdagen vår.
Svartjord (fra russisk чернозём, tsjernoziom, «svartjord») er et nesten helt svart jordsmonn med opptil én meter dyp humus. Svartjord skapes i grovkornet, veldrenert og kalkrik jord, og forekommer først og fremst i steppelandskap. Svartjord er blant verdens mest fruktbare jordsmonn, og en stor del av verdens hvetedyrking foregår i slik jord. Store områder med svartjord og lignende jordtyper finnes nord og øst for Svartehavet, i Mellom- og Sørøst-Europa, på prærien i Nord-Amerika og på pampasen i Sør-Amerika.
Referanser
- ^ Altermann, Manfred m.fl. (2005). «Chernozem. Soil of the Year». Journal of Plant Nutrition and Soil Science (6): 725–740.
- ^ «Svartjord». Store norske leksikon. Besøkt 13. november 2013.