I dagens verden har Sverre Løberg fått enestående relevans. Siden fremveksten har den fanget oppmerksomheten og interessen til utallige individer, og blitt et tilbakevendende samtaleemne på alle områder. Virkningen har spredt seg til alle verdenshjørner, vekket inderlig interesse og skapt heftige debatter. Sverre Løberg har satt et uutslettelig preg på samfunnet, og har i betydelig grad påvirket måten folk oppfatter verden rundt seg på. I denne artikkelen vil vi utforske fenomenet Sverre Løberg i dybden, analysere dets opprinnelse, utvikling og virkning i dag.
Sverre Løberg | |||
---|---|---|---|
Født | 4. apr. 1905 Skien | ||
Død | 30. juli 1976 (71 år) Skien | ||
Beskjeftigelse | Politiker, typograf | ||
Embete |
| ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge |
Sverre Offenberg Løberg (født 4. april 1905 i Skien, død 30. juli 1976 i Skien), var en norsk typograf, motstandsmann og politiker (Ap). Han var stortingsrepresentant fra Telemark for Arbeiderpartiet i årene 1945 til 1969 .
Sverre Løberg arbeidet frem til 1940 som typograf i høyreavisen Fylkesavisen. Etter den tyske invasjonen av Norge var han allerede i aprildagene 1940 med og startet motstandsarbeidet i Skien, sammen med blant andre Didrik «Dixe» Cappelen som var lokalpolitiker (H) og venn av Løberg.. Høsten 1940 ble han angitt, arrestert og dømt til tukthus. Frem til våren 1945 satt han i et tredvetalls tyske fengsler og konsentrasjonsleirer, deriblant konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Dachau. Kort tid etter at han ble satt fri, reiste han tilbake til Tyskland for å assistere med å finne etterlatte norske fanger.
Løberg ble innvalgt som stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet allerede i 1945. I etterkrigstiden markerte han seg på Arbeiderpartiets venstrefløy, blant annet som NATO-motstander. I sin periode som stortingsmann gjorde han også tjeneste som innpisker for Arbeiderpartiets stortingsgruppe.
Løberg markerte seg som en frittalende og slagferdig politiker og en uredd debattant. Da Hans S. Jacobsen i 1966 fikk oversatt Quislingbiografien «Quisling — Prophet without Honour» av Ralph Hewins, kalte han Jacobsen en historieforfalsker, og Jacobsen svarte med injuriesøksmål. Saken gikk for Oslo byrett i 1969. Løberg vant saken, tilslutt også i Høyesterett. Løbergs sak ble ført av Annæus Schjødt jr. Saken stimulerte også til debatt og et bredere perspektiv om okkupasjonshistorien.
I 1970 ble Løberg utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Det er reist en byste av ham i Skien.