Sverre Løberg

I dagens verden har Sverre Løberg fått enestående relevans. Siden fremveksten har den fanget oppmerksomheten og interessen til utallige individer, og blitt et tilbakevendende samtaleemne på alle områder. Virkningen har spredt seg til alle verdenshjørner, vekket inderlig interesse og skapt heftige debatter. Sverre Løberg har satt et uutslettelig preg på samfunnet, og har i betydelig grad påvirket måten folk oppfatter verden rundt seg på. I denne artikkelen vil vi utforske fenomenet Sverre Løberg i dybden, analysere dets opprinnelse, utvikling og virkning i dag.

Sverre Løberg
Født4. apr. 1905Rediger på Wikidata
Skien
Død30. juli 1976Rediger på Wikidata (71 år)
Skien
BeskjeftigelsePolitiker, typograf Rediger på Wikidata
Embete
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge

Sverre Offenberg Løberg (født 4. april 1905 i Skien, død 30. juli 1976 i Skien), var en norsk typograf, motstandsmann og politiker (Ap). Han var stortingsrepresentant fra Telemark for Arbeiderpartiet i årene 1945 til 1969 .

Bakgrunn og virke

Sverre Løberg arbeidet frem til 1940 som typograf i høyreavisen Fylkesavisen. Etter den tyske invasjonen av Norge var han allerede i aprildagene 1940 med og startet motstandsarbeidet i Skien, sammen med blant andre Didrik «Dixe» Cappelen som var lokalpolitiker (H) og venn av Løberg.. Høsten 1940 ble han angitt, arrestert og dømt til tukthus. Frem til våren 1945 satt han i et tredvetalls tyske fengsler og konsentrasjonsleirer, deriblant konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Dachau. Kort tid etter at han ble satt fri, reiste han tilbake til Tyskland for å assistere med å finne etterlatte norske fanger.

Løberg ble innvalgt som stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet allerede i 1945. I etterkrigstiden markerte han seg på Arbeiderpartiets venstrefløy, blant annet som NATO-motstander. I sin periode som stortingsmann gjorde han også tjeneste som innpisker for Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

Løberg markerte seg som en frittalende og slagferdig politiker og en uredd debattant. Da Hans S. Jacobsen i 1966 fikk oversatt Quislingbiografien «Quisling — Prophet without Honour» av Ralph Hewins, kalte han Jacobsen en historieforfalsker, og Jacobsen svarte med injuriesøksmål. Saken gikk for Oslo byrett i 1969. Løberg vant saken, tilslutt også i Høyesterett. Løbergs sak ble ført av Annæus Schjødt jr. Saken stimulerte også til debatt og et bredere perspektiv om okkupasjonshistorien.

I 1970 ble Løberg utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Det er reist en byste av ham i Skien.

Litteratur

  • Sverre Løberg. Det jeg husker best – selvbiografi, Aschehoug, 1966 (Ebok fra bokhylla.no)
  • Jon Birkenes: «Milorg I D 17 (nedre Telemark) 1940-45», Byminner 18, Skien 1982, side 22 ff. m.fl.
  • Kai Arvid Køhler: «Oppløsningen av Den antinazisiske gruppa» i Historiekomiteen for krigstiden i Porsgrunn: Okkupasjonsårene i Porsgrunn 1940 til 1945, 4. kapittel, Porsgrunn 1988 Arkivert 7. november 2017 hos Wayback Machine.
  • Ronald Haakonsen (redaktør): Vi er fri! Skien i krigsårene 1940-45, Skien historielag, Skien 1995, side 37, 40 ff.

Referanser

  1. ^ nbl.snl.no
  2. ^ a b Store norske leksikon, oppført som Sverre Offenberg Løberg, Store norske leksikon-ID Sverre_Offenberg_Løberg
  3. ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Sverre Offenberg Løberg, Norsk biografisk leksikon ID Sverre_Løberg, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Jan Christensen og Hans Cappelen: «Opprettelsen av Skiensgruppa og arrestasjonene av Cappelen og Wright», Ætt og Annet nr 3 - 2019, Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2019, side 19-25
  5. ^ Løberg, Sverre (1966). Det jeg husker best. Oslo: H. Aschehoug. 
  6. ^ Mendelsohn, Oskar (1987b). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. 2. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200025241. 

Eksterne lenker