Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Sygnafylke, som har blitt stadig mer aktuelt i dag. Siden fremveksten har Sygnafylke vakt stor interesse i ulike sektorer, og skapt debatter og kontroverser rundt dens sosiale, økonomiske og kulturelle innvirkning. I denne forstand er det viktig å analysere i dybden de ulike aspektene knyttet til Sygnafylke, så vel som dens implikasjoner på globalt nivå. På samme måte vil den søke å tilby en omfattende og objektiv visjon av dette emnet, og gi nøkkelinformasjon som lar leseren forstå viktigheten og omfanget i dag.
Sygnafylke (Norrønt: Sygnafylkí), var ett av de historiske fylkene i Norge, som inngikk i Gulatingslag. Sygnafylke tilsvarer i hovedtrekk regionen Sogn i dagens Vestland fylke, det vil si bygdene og fjordstrøkene rundt Sognefjorden. Folket som bodde der ble kalt for sygnir (nå kalt sogninger).
Det var vanlig i middelalderen å inndele fylkene i halvfylker, i dette tilfellet Nyrđri hlutr (Indre Sogn) og Syđri hlutr (Ytre Sogn), som danner opphavet til de senere fogderier. Sogn fogderi ble opprettet i 1530 og delt i to i 1630, ett for Indre Sogn og ett for Ytre.
Sygnafylke kom under Bergenhus hovedlen og senere Bergenhus stiftamt. Da stiftamtet ble delt i 1763 ble det gamle Sygnafylke en del av Nordre Bergenhus amt, sammen med det gamle Firdafylke. Amtet fikk navnet Sogn og Fjordane fylke i 1919.
Sygnafylke var inndelt i 16 skipreider:
Syđri hlutr (Ytre Sogn):
Nyrđri hlutr (Indre Sogn):