Tadeusz Kościuszko
I dagens verden har Tadeusz Kościuszko blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i akademia, har Tadeusz Kościuszko fanget oppmerksomheten til utallige mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Tadeusz Kościuszko, analysere dens utvikling over tid, dens mange fasetter og dens betydning i dag. Fra en tverrfaglig tilnærming vil vi søke å forstå rollen Tadeusz Kościuszko spiller i livene våre og hvordan den har formet verden vi kjenner.
| Tadeusz Kościuszko | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. feb. 1746 Mieračoŭščyna (Polen-Litauen) | ||
| Død | 15. okt. 1817 (71 år) Solothurn | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, ingeniør, politiker, motstandskjemper, helt (Belarus, Polen, USA), soldat, ingeniørgeograf | ||
| Utdannet ved | Corps of Cadets | ||
| Far | Ludwik Tadeusz Kościuszko | ||
| Mor | Tekla Ratomska | ||
| Søsken | Anna Kościuszko Katarzyna Kościuszko Józef Kościuszko | ||
| Nasjonalitet | Polen-Litauen USA Frankrike Sveits | ||
| Gravlagt | St. Leonard's Crypt Zuchwil (indre organ) Polish Museum, Rapperswil (–1927) (hjerte) Kongeslottet i Warszawa (1927–) (hjerte) | ||
| Medlem av | American Philosophical Society | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Den hvite ørns orden
Kommandørkors av Virtuti Militari Society of the Cincinnati Ridderkors av Virtuti Militari Sankt Stanislaus-ordenen Ordenen Virtuti Militari | ||
| Signatur | |||
 | |||
Andrzej Tadeusz Bonawentura Kościuszko (født 4. februar 1746 i Mereszowszczyzna i Polen-Litauen som senere ble del av Belarus, død 15. oktober 1817 i Solothurn i Sveits) var en polsk nasjonalhelt, general og anfører for Kościuszko-oppstanden mot Russland og Preussen i 1794. Han kjempet også i den amerikanske uavhengighetskrigen på George Washingtons side.
Han er blitt hyllet som nasjonalhelt ikke bare i Polen, men også i Belarus, USA og tildels i Litauen.[trenger referanse]
Liv og virke
Bakgrunn
Kościuszko var yngste barn av Ludwik Kościuszko fra Brest. Faren tilhørte den polske landadel.[trenger referanse] Fødestedet Mereczowszczyzna, som senere er blitt avfolket, lå i det daværende vojvodskapet Brest-Litovsk. Sammen med storebroren Józef gikk han fra 1755 på et piaristkollegium i Lubieszów i det daværende vojvodskapet Volhynia.
Kościuszko studerte fra 1765 ved militærhøyskolen Szkoła Rycerska («Rytterskolen») i Warszawa. Ved siden av militære fag lærte han latin, tysk, fransk, jus, økonomi, aritmetikk, geometri og ingeniørkunst. Etter å ha fått et kongelig stipendium kunne han fortsette studiet i Paris fra 1769. Kościuszko studerte da malerkunst (1769-1774) og var dermed utenlands under Polens første deling i 1772 mellom Russland, Preussen og Østerrike. Oppholdet i det førrevolusjonære Frankrike preget hans politiske anskuelser i betydelig grad.[trenger referanse] Således var han preget av mye av opplysningstidens tankegods og var tilhenger av den verdensomspennende bevegelsen for avskaffelse av slaveriet.[trenger referanse]
Amerika
Etter et studieopphold i Dresden ble han rekruttert i Frankrike av Silas Deane og Benjamin Franklin, og ankom Amerika i 1776. Der ble han utnevnt til oberst og sjefsingeniør for «den kontinentale armé». I 1777 ble han knyttet til «den nordlige armé» under Horatio Gates. Han hadde ansvaret for oppføringen av flere befestninger ved den kanadiske grensen, og deltok i slaget ved Ticonderoga og slaget ved Saratoga. Til slutt tjenestegjorde han i «den sørlige armé». I 1783 ble han gitt graden brigadegeneral og amerikansk statsborgerskap av den amerikanske kongressen.
Polen
I 1792 ledet han polske tropper mot den russiske invasjonen i Polen. Polakkene led nederlag mot russerne, og det kom til Polens andre deling. Kościuszko flyktet til Sachsen, men i 1794 kom han tilbake til Polen og ledet den oppstanden som ble oppkalt etter ham. Under slaget ved Maciejowice ble han skadet og kom i russisk fangenskap.
Senere år
Etter å ha blitt løslatt reiste han i 1796 i eksil i USA og senere i Sveits. Han fortsatte arbeidet for polsk uavhengighet, men forgjeves.
Kościuszko ble etter sin død bisatt i Wawel-katedralen i Kraków.
Mount Kosciuszko, Australias høyeste fjell (2228 m.), er oppkalt etter ham. I Philadelphia ligger Thaddeus Kosciuszko National Memorial.
Referanser
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Tadeusz Kosciuszko», Benezit-ID B00100621
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Tadeusz Kosciuszko, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Tadeusz-Kosciuszko, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Костюшко Тадеуш, besøkt 28. september 2015
Litteratur
- Konstantin K. Falkenstein: Thaddäus Kosciuszko. Brockhaus, Leipzig 1827.
- Tadeusz Korzon: Kościuszko – Biografia z dokumentów wysnuta (dt. Biographie aus Dokumenten entwickelt). Krakau 1894. Nach wie vor eines der Standardwerke in polnischer Sprache.
- Adele Tatarinoff. Tadeusz Kościuszko. s. 343–443.
- Heiko Haumann og Jerzy Skowronek (utg.): „Der letzte Ritter und erste Bürger im Osten Europas“. Kościuszko, das aufständische Reformpolen und die Verbundenheit zwischen Polen und der Schweiz. Helbing & Lichtenhahn, Basel / Frankfurt a. M. 1996, ISBN 3-7190-1505-X
- James S. Pula: Thaddeus Kosciuszko – The Purest Son of Liberty. Hippocrene Books, New York 1999, ISBN 978-0-7818-0576-6.
- Barbara Wachowicz: Nazwę Cię Kosciuszko – Szlakiem bitewnym Naczelnika w Ameryce. Oficyna Wydawnicza RYTM, Warschau 2008, ISBN 978-83-7399-265-8.
- Gary B. Nash, Graham Hodges: Friends of Liberty – Thomas Jefferson, Tadeusz Kosciuszko and Agrippa Hull. Basic Books, New York 2008, ISBN 978-0-465-03148-1
- Alex Storozynski: The Peasant Prince – Thaddeus Kosciuszko and the Age of Revolution. Thomas Dunne Book, New York 2009, ISBN 978-0-312-38802-7.
Eksterne lenker
- Mt Kosciuszko Inc – Perth – Australia