Nå for tiden er The World Factbook et tema på alles lepper. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på den globale økonomien, har The World Factbook fanget oppmerksomheten til både eksperter og innbyggere. Med uendelige meninger og analyser som spenner fra de mest tekniske til de mest emosjonelle, er det ingen tvil om at The World Factbook har blitt et debatt- og refleksjonspunkt for dagens samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til The World Factbook, undersøke både dets positive og negative aspekter, med sikte på å gi en fullstendig og berikende oversikt over dette emnet.
The World Factbook er en årlig publikasjon som utgis av den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA. Publikasjonen som gir grunnleggende informasjon om alle stater som er anerkjent som selvstendige av USA. Hvert land er dekket over to–tre sider, som oppgir data om demografi, beliggenhet, telekommunikasjon, myndigheter, industri, militær styrke osv.
Den blir laget for tjenestefolk i USAs administrasjon, og innholdet og måten det fremlegges på er valgt ut fra deres behov.
Fordi boken er utgitt av en enhet innenfor USAs føderale myndigheter, er den ikke underlagt opphavsrett. Det er derfor fritt for enhver å gjengi materialet i den form man måtte ønske. Den er derfor en mye brukt kilde på internett, blant annet i Wikipedia.
Et unntak fra rettighetsregelen er at CIAs offisielle våpen ikke kan kopieres eller på annen måte brukes uten tillatelse fra CIA.
I 1998 ble det påpekt av britiske journalister at boken inneholder noen åpenbare feil. En av de som vakte mest oppsikt var påstanden om at Det forente kongedømme ble selvstendig i 1801.
Enkelte av kartene har også underlige avvik, som kartet over Storbritannia som er oppgitt å skulle vise de største byene, men som tar med småbyen Grangemouth i Skottland.
Fordi boken skal ta hensyn til offisielle amerikansk utenrikspolitikk, tas det en del hensyn som ikke alltid gjenspeiler de faktiske forhold slik de anerkjennes i andre deler av verden.