Ustasja

I denne artikkelen skal vi utforske den spennende verdenen til Ustasja. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag har Ustasja skapt fortsatt interesse og har blitt et tema for diskusjon og debatt på ulike områder. Gjennom disse sidene vil vi analysere de ulike aspektene knyttet til Ustasja, fra dens betydning i det moderne samfunnet til dens innflytelse på populærkulturen. I tillegg vil vi undersøke hvordan Ustasja har utviklet seg over tid og hvordan den fortsetter å sette trender i dag. Vær forberedt på å legge ut på en spennende reise gjennom Ustasja og oppdag alt dette temaet har å tilby.

Utsasja-vakter ransaker nyankomne fanger til konsentrasjonsleiren Jasenovac

Ustasja er en separatistisk organisasjon av kroatiske fascister. Organisasjonen ble dannet i 1929 med baser i Italia og Ungarn. Leder (poglavnik) av bevegelsen var Ante Pavelić.

I 1930-årene hadde organisasjonen 500 til 600 medlemmer, og drev med terrorvirksomhet i Jugoslavia. I 1934 gjennomførte den et attentat mot kong Aleksandar I av Jugoslavia og Frankrikes utenriksminister Louis Barthou.

Etter at Jugoslavia ble okkupert av Tyskland i 1941, ble de tyske troppene hilst velkommen av store deler av den kroatiske og slovenske befolkningen. Under den andre verdenskrig stod denne bevegelsen i spissen for den såkalte selvstendige kroatiske stat, og organiserte folkemord og etnisk rensning på flere hundre tusen serbere, samt mange tusen sigøynere og jøder. Under krigen var Ante Pavelić i realiteten statsleder i det vestlige Jugoslavia (Den uavhengige staten Kroatia) med tysk støtte.

Etter den andre verdenskrig ble mange av medlemmene dømt til døden og henrettet, men lederen klarte å unnslippe til Argentina. Bevegelsen fortsatte sin terrorvirksomhet blant annet i Sverige, hvor den stod bak flere terrorhandlinger i 1970-årene.

Referanser

  1. ^ Ustasjabevegelsen. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet 17. september 2017.