I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Venstreorientert politikk fullt ut. Fra dens historiske opprinnelse til dens virkning i dag, vil denne utforskningen lede oss til å forstå betydningen av Venstreorientert politikk i livene våre. Gjennom sidene som følger vil vi oppdage de mange fasettene og dimensjonene til Venstreorientert politikk, samt dens innflytelse på ulike aspekter av samfunnet. Gjennom intervjuer, analyser og data vil vi undersøke hvordan Venstreorientert politikk har formet våre oppfatninger og atferd, og hvordan den fortsetter å være relevant i samtiden. Uten tvil vil vi legge ut på en avslørende reise som vil hjelpe oss å bedre forstå virkningen av Venstreorientert politikk på vår nåværende virkelighet.
Benevnelsene høyre og venstre stammer fra partigrupperingenes plassering i den franske nasjonalforsamlinga etter den franske revolusjonen i 1789. Der satt de kongetro til høyre for presidentstolen, og ble kalt «til høyre» (la droite), mens de radikale satt til venstre (la gauche). Den klassiske liberaleren Frédéric Bastiat satt til venstre i nasjonalforsamlingen, som da innbar at venstreorientert politikk også omfattet klassisk liberale ideer som behov for beskyttelse av individet mot overgrep fra styresmaktene, likhet for loven og anti-autoritære ideer. I dag assosieres venstreorientert politikk imidlertid med tro på en sterk statsmakt for gjennomføring av ulike sosiale og politiske mål, med fokus på sosial likhet. Dette i motsetning til den høyreorienterte, som anser dette synet som en frihetstrussel (spesielt friheten i et sivilt samfunn) og/eller eksisterende tradisjoner.
I Vesten assosieres betegnelsen som regel med sosialdemokrati og sosialliberalisme (men ikke klassisk liberalisme), og (spesielt i Vest-Europa) med velferdsstaten og demokratisk sosialisme. I Øst-Europa, Asia, Sør-Amerika og Afrika assosieres det oftest med marxismen-leninismen og/eller maoisme, samt temaer som antiimperialisme og omfordeling av landområder.
På generell basis kjemper venstresiden for et sekulært, multikulturelt samfunn, med staten i en fremtredende rolle. Den har flere likheter med popularisme, kommunitarisme, syndikalisme, fagforeningers holdninger, anarkisme, venstre-libertarianisme, sosialisme, og på den venstreekstreme siden, Kommunisme.