I våre dager er Vi vandrer med freidig mot et tema som skaper stor interesse og debatt i dagens samfunn. Stadig flere er interessert i å lære mer om Vi vandrer med freidig mot og dens innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Fra personlige aspekter til sosiale spørsmål har Vi vandrer med freidig mot blitt et relevant tema som fortjener å bli utforsket og analysert nøye. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Vi vandrer med freidig mot, med sikte på å gi en kritisk og berikende visjon om dette for tiden høyt diskuterte temaet.
Vi vandrer med freidig mot er et dikt av Henrik Ibsen, skrevet i 1853 etter en utflukt til Ulriken i Bergen. Ibsen selv kalte diktet «Rejsesang». Diktet er blitt tonesatt flere ganger, blant andre av J.U. Wehrli.
Vi vandrer med freidig mot, vårt sinn er lett og rapp vår fot
I høyden, oppad mot fjellet, i dypet, til fossevellet
/* la veien gå hvorhen den vil, vi vandrer frem med sang og spill. */
Her er vi i Guds natur! som bekken vill i fjellets ur
så stevner vi frem på ferden, ti åpen oss ligger verden
/* og derfor vi som fuglen glad vil juble høyt i sky vårt kvad. */
Vi er jo en lystig flokk, av mot og sanger har vi nok.
La storme kun ut på fjorden, la true med lyn og torden!
/* Vi fukter strupen, går vår gang og hilser fjell og fjord med sang. */