Vindobona
I denne artikkelen vil vi ta opp temaet Vindobona i dybden, med sikte på å gi våre lesere et bredt og detaljert syn på denne saken. Med tiden har Vindobona blitt stadig mer relevant i dagens samfunn, og vekket stor interesse og debatt blant eksperter og allmennheten. Fra begynnelsen til i dag har Vindobona generert en rekke motstridende meninger, og det er derfor vi i denne artikkelen vil fokusere på å analysere og eksponere de forskjellige perspektivene som eksisterer rundt dette emnet, for å tilby våre lesere en fullstendig og objektiv visjon.
Vindobona (gallisk: windo-, «hvit», «velsignet» + bona, «voll», «bunn») var opprinnelig en gallisk bosetning og deretter en romersk militærleir beliggende i det nåværende Wien. Omkring år 15 f.Kr. ble kongeriket Noricum innlemmet i Romerriket og elva Donau ble da grense for imperiet. Derfor anla romerne festningsanlegg og militærleire på bredden av Donau, slik at Vindobona ble betydelig utbygd.
Dagens Ringstraße omslutter i all vesentlighet bosetningen, slik det fremgår av illustrasjonen.
Tidlig omtale
Tidlig omtale av Vindobona ble gitt av geografen Klaudios Ptolemaios (død 168 e.Kr.) i hans verk Geografike hyfegesis, og av historikeren Aurelius Victor (ca 390 e.Kr.) som redegjorde at keiser Marcus Aurelius døde i Vindobona den 17. mars 180. I dag er en gate oppkalt etter keiseren, Marc-Aurelstraße, i nærheten av Hoher Markt i Wien.
Eksterne lenker
- (en) Vindobona – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Wien Museum | Ausgrabungsstätten (tysk)
- Forschungsgesellschaft Wiener Stadtarchäologie | Legionslager Vindobona (tysk)
