Xuanpapir
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Xuanpapir og dens implikasjoner på det moderne samfunnet. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag har Xuanpapir vært gjenstand for debatt, diskusjon og konstant interesse. Gjennom årene har Xuanpapir bevist sin relevans på ulike felt, fra politikk til vitenskap til populærkultur. Gjennom denne omfattende analysen vil vi søke å bedre forstå viktigheten av Xuanpapir i dagens verden og hvordan det har formet måten vi tenker, handler og forholder oss til miljøet rundt oss. Bli med oss på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen om Xuanpapir.
Xuanpapir eller xuanzhi (tradisjonell kinesisk: 宣紙, forenklet kinesisk: 宣纸; pinyin: xuānzhǐ), eller shuenpapir, eller feilaktig men utbredt omtalt som rispapir, er en type papir som har sitt opphav i det gamle Kina og som benyttes for skriving (kalligrafi) og maling. Xuanpapiret er mykt og med fin tekstur.
Opprinnelse
Xuanpapir nevnes tidligst i de gamle kinesiske verkene Merknader om fordums berømte malerier og Den nye Tang-boken. Det ble opprinnelig produsert under Tangdynastiet i fylket Jing i det som i dag er provinsen Anhui, såvel som i nærliggende byer som Xuancheng og Taiping. Fylket var den gang underlagt prefekturet Xuanzhou, og fra administrasjonssenteret og elvehavnen der ble det skipet ut og spredt ut over hele riket; derav navnet Xuanpapir. I Songdynastiets tid måtte papirproduksjonen i Huizhou, Chizhou og Xuanzhou gradvis vike for produksjonen i fylket Jing.
Klassifisering
På grunn av avvik i produksjonsmåten kan xuanpapir klassifiseres i gruppene shengxuan, shuxuan og banshuxuan. Shengxuan (ordrett «rå xuan»), som ikke er særskilt videreforedlet, har en uovertruffen evne til å absorbere vann, slik at blekket brer seg nærmest som på moderne trekkpapir. Shuxuan («moden xuan») er derimot innsatt med potassium alum under produksjonen, noe som gir den en hardere tekstur og mindre vannabsorpsjon. Disse egenskaper gjøre at shuxuan egner seg bedre for gongbi enn for xieyi, og at det samtidig er lettere å rive. Banshuxuan («halvmoden xuan») har egenskaper som ligger imellom shengxuan og Shuxuan..
Material og produksjon
Materialet som benyttes er nært knyttet til Jing fylke. Barken til Pteroceltis tatarinowii, en vanlig art av almetre i området, var hovedmaterialet for produksjonen av xuanpapir. Ris, og flere andre materialer som for eksempel bambus og morbærtre, ble senere addert under Songdynastiet og Yuandynastiet.
Visse detaljer av produksjonsmetoden hemmeligholdes. Men den kan løst grupperes i 18 steg eller elementer, eller mer strikt i over hundre elementer. Det inngår damping og bleking og tilsettelse av en rekke safter.
Referanser
- ^ Ronald G. Knapp: Things Chinese: Antiques - Crafts - Collectibles, Tuttle Publishing:Tokyo /Rutland, Vermont /Singapore, 2011, ISBN 978-0-8048-4187-0, s. 36-37
Eksterne lenker
- Anhui Xuan paper on chinaculture.org, lest 2009-02-08.
- Xuan paper at Anhui Online Library, lest 2009-02-08.